Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Her kan du dyrke grønnsaker

Femten grønnsakskart i karttjenesten Kilden gir svar.

GULROT: Det er ypperlige forhold for gulrotdyrking på Dønna. Arkivfoto
GULROT: Det er ypperlige forhold for gulrotdyrking på Dønna. Arkivfoto

Hvor i landet er potensialet størst for dyrking av ulike vekster. Det kan femten digitale grønnsakskart, som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har utviklet i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving (NLR), være med å gi svar på.

Arealene deles inn i sju klasser, og klassene viser om kravene til vekstsesongen innfris, samt om teksturen i overflateskiktet er egnet eller ikke for den enkelte grønnsaken.

GULROT: Dette kartutsnittet viser potensialet for dyrking av gulrot i Ringebu. Skjermbilde fra kilden.nibio.no.
GULROT: Dette kartutsnittet viser potensialet for dyrking av gulrot i Ringebu. Skjermbilde fra kilden.nibio.no.

Men modellene som er utviklet i karttjenesten Kilden har også sine begrensninger.

– Modellen som legger grunnlaget for kartene, tar utgangpunkt i jordsmonnets egenskaper, værdata og grønnsakenes krav til vekstsesong. Fordi modellen krever jordsmonninformasjon, finnes det bare kart for områder som er jordsmonnkartlagt, forklarer Siri Svendgård-Stokke.

Hun er leder for jordkartleggingen i Norge, og har vært prosjektleder for kartutviklingen.

Meteorologiske data er mer nøyaktige enn i egnethetskartene som tidligere har blitt utviklet for Vestfold. I de nye kartene er informasjonen om egenskaper ved jord og terreng tonet noe ned, skriver NIBIO på sine nettsider.

Kartene svarer for eksempel på hvor i Ringebu potensiale for dyrking av gulrot er størst. De forteller også hvor stor sannsynlighet det er for en lang nok vekstsesong for dyrking av mais i Overhalla.

SALAT: Salatdyrking i Lier.
SALAT: Salatdyrking i Lier.
Annonse

Kartene kan også være utgangspunkt for analyser. Én aktuell analyse kan være om arealer med gunstig klima for ulike grønnsaker ligger i områder med stor kamp om arealene. En annen analyse kan være å vise arealenes nærhet til potensielle markeder, produksjonsmiljøer og salgskanaler.

Å utvikle nasjonale modeller når dyrkingspraksisen varierer er krevende. Dyrkingspraksisen må i stor grad tilpasses naturlige betingelser.

– For eksempel vil et bratt areal være uaktuelt som grønnsaksareal i de delene av landet som har nok flate arealer å ta i bruk. I mer brattlendte landsdeler vil et tilsvarende areal kanskje ansees som godt egnet for grønnsaksproduksjon, forklarer Svendgård-Stokke.

LØK: Hvor i landet kan man dyrke løk? Arkivfoto
LØK: Hvor i landet kan man dyrke løk? Arkivfoto

Det overordnede målet er å gi jordbruket grunnlag for å ta gode valg i framtida, og ønsket er å videreutvikle kartene.

Norsk Gartnerforbund har som mål å lage en strategi for økt etterspørsel og produksjon av norske grønnsaker, for å jobbe fram gode næringspolitiske rammebetingelser. Det fordrer oversikt over etterspørsel, økonomi og tilgjengelig kompetanse og ressurser.

I tillegg trengs kunnskap om hvor store arealressurser Norge har for grønnsaksproduksjon og hvor de ligger.

– Først når vi har denne informasjonen kan vi legge realistiske og konkrete planer som politikere, forvaltning og næring kan samarbeide om å gjennomføre, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg.

ROSENKÅL: Denne åkeren på Jæren egner seg for rosenkål, men hvor ellers kan man dyrke det? Arkivfoto
ROSENKÅL: Denne åkeren på Jæren egner seg for rosenkål, men hvor ellers kan man dyrke det? Arkivfoto

Neste artikkel

I fjor spiste vi 36 prosent norsk på norske ressurser