Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høster mais på Ås

Senter for husdyrforsøk vil prøve ut fôrmais.

HØYT: Ingeniør Simen Bredesen blir nesten borte blant plantene i maisåkeren ved Brønnerud. Foto: Janne Karin Brodin
HØYT: Ingeniør Simen Bredesen blir nesten borte blant plantene i maisåkeren ved Brønnerud. Foto: Janne Karin Brodin

Nye maissorter, som rekker å bli modne i løpet av den korte vekstsesongen vi har i Norge, sammen med et varmere klima, har ført til at maisdyrkinga er i ferd med å ta seg opp, selv om det fortsatt er ganske lite i omfang.

– Den lite hardføre og varmekjære planta er også kjent for å være et godt fôrmiddel, noe som gjorde at gårdsbruket ved SHF (Senter for husdyrforsøk), fikk lyst til å prøve og dyrke den, skriver NMBU på sine sider.

Så vidt ingeniør Simen Bredesn ved SHF vet, er det første gang i gårdsbrukets lange historie, at det er dyrket mais her, i hvert fall i større omfang.

– Vi var en gjeng interesserte ved SHF, som var gira på å prøve den ut. Foreløpig inngår den ikke i noe forskningsprosjekt, men vi tenkte at det kan være noe vi kan tilby framover, sier Bredesen.

Rundt 140 dekar, fordelt på ett jorde ved Brønnerud og ett på Norderås, ble i våres sådd til med to forskjellige sorter, Avitus KWS og Emmerson. De har litt forskjellige egenskaper, som veksttid og krav til temperatur.

– Det var mest for å sikre oss at det ble ei avling, hvis det skulle gå dårlig på ett av stedene, forteller Bredesen.

Det har vært et bra vekstår med nok vann og varmt vær, så plantene har utviklet seg veldig bra på begge teigene.

– Feltet ved Brønnerød er 3,5 meter høyt, og feltet på Norderås er litt lavere.

Selv om det meste av avlinga nå er i hus, er det enda noen dager før maisen skal høstes. Nå blir maisen verken større eller lengre, men tvert imot mer vissen og brun. Grunnen til at den får stå helt fram til frosten kommer, er at kolbene nå fyller seg med stivelse. Den skal bli godsaker for drøvtyggerne på SHF i vinter, spesielt melkekua.

Utfordringer i produksjonen

Den største utfordringa ved siden av nordisk klima, er ugraset. Spesielt etter såing, for åkeren sås med 70 centimeter mellom radene.

– 70 centimeter med svart jord gjør at ugraset spirer veldig raskt. Og maisen er litt sær i konkurranse med andre vekster, så det er om å gjøre å holde ugraset i sjakk, inntil maisen blir en halv meter høy. Da tar maisen så mye lys, at det blir dårlige vilkår for ugraset, forklarer Bredesen.

Så er utfordringen for maisen å overleve de to første månedene. Hvis det er en kald mai og juni med mye regn, blir det ikke så bra.

Annonse

Når plantene blir større så er det for det meste firbente som kan være en utfordring.

─ Vi har sett bittelitt rådyrskade. De har nok vært her og plukket med seg en kolbe, men det utgjør veldig lite på totalen, sier Bredesen.

De typiske utfordringene som lus og fluer har ikke vært i åkeren på NMBU. Det er kanskje mest fordi det ikke dyrkes så mye mais i området. Ifølge Bredesen kan bildet bli litt annerledes etter noen år med maisdyrking.

Selv om maisen ikke inngår i forsøk, så skal det foregå vitenskapelige målinger under høstingen. Avlingsmengde, mengde stivelse, tørrstoff, sukker og annet registreres automatisk av innhøstingsmaskinen.

─ I tillegg tar vi fôrprøver, sier Bredesen.

Hele planten brukes til fôr

Ikke bare kolben, men hele planten blir brukt når maisen blir til fôr. Plantene blir høstet med en finsnitter, som kan se ut som en tresker, men som fungerer helt annerledes. Vel inne i finsnitteren blir plantene kuttet opp i småbiter og så valset.

─ Da knuses alle maiskornene slik at kua kan nyttiggjøre seg alt innholdet, sier Bredesen.

Maisplanten blir så lagt i plansilo utenfor fjøset på Ås gård. Vanligvis tilsettes ensileringsvæske til gras som legges i silo, men ifølge Bredesen, så inneholder maisen så mye sukker at den konserverer seg selv.

─ Vi tilsetter litt konserveringsmiddel som reduserer faren for varmgang ved uttak av plansiloen. Hvis det oppstår varmgang, vil fôret tape seg og må etter hvert kastes.

Smakfull mix til kua

Førsteslåtten med tidlig høstet gras inneholder mye protein og energi, men lite fiber. Det gjør at kua blir løs i magen og fordøyelsesprosessen i vomma fungerer ikke optimalt.

─ Så for å få til en stabil og god vom er det en bra mix å gi tidlig høsta grovfôr og mais sammen fordi maisen har mye fiber som stabiliserer vomma, sier Bredesen.

Dessuten er det en variasjon som kua sikkert setter pris på. Gras og maisplanten mixes sammen og serveres som en homogen masse. Selv om Bredesen nok selv ikke har smakt på blandingen, så er han rimelig sikker i sin sak på kuas vegne.

─ Den smaker veldig godt, og vi tror det kan være positivt for fôropptaket at kua ikke bare får gras hele tiden, sier Bredesen.

Neste artikkel

Gjenskaper tørkesommeren