Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

I fjor spiste vi 36 prosent norsk på norske ressurser

Selvforsyningsgraden i Norge i 2019 var på 45 prosent. Korrigert for importert kraftfôr faller andelen til 36 prosent.

36 prosent av det nordmenn spiste i fjor var produsert i Norge på norske ressurser. Arkivfoto: Traktor
36 prosent av det nordmenn spiste i fjor var produsert i Norge på norske ressurser. Arkivfoto: Traktor

Ifølge NIBIO var 45 prosent av maten som ble spist i Norge i fjor, produsert her til lands. Hvis man ikke regner med fisk, faller selvforsyninga til 44 prosent, og dersom man også skal korrigere for importert kraftfôr, var kun 36 prosent av maten vi spiste i fjor, produsert i Norge på norske ressurser. Tallene er på engrosnivå og regna i energi, oppgir avdelingsleder i NIBIO, Lars Johan Rustad, på NIBIO sine nettsider.

KORNAVLINGENE PÅVIRKER MYE

De siste årene har selvforsyningsgraden, inkludert fisk og importert fôr, pleid å ligge rett under 50 prosent. De årlige variasjonene skyldes blant annet at avlingsmengden av korn svinger fra år til år, avhengig av værforholdene. Rådgiver i NIBIO, Mads Svennerud, forklarer at selvforsyningsgraden for 2018 og 2019 er påvirka av at det var ekstremt tørre forhold sommeren 2018.

– Selvforsyningsgraden ble 45 prosent for begge åra, mens det i 2017 var 50 prosent, sier han i pressemeldinga.

EKSPORTEN ER IKKE MEDREGNA

Annonse

Mens selvforsyningsgraden sier noe om hvor stor andel av maten vi spiser som er produsert i Norge, sier ikke tallet noe om den totale norske matproduksjonen. Det skyldes at eksportert mat er ekskludert fra tallene. Derfor kan man også se på dekningsgraden, hvor den eksporterte maten ikke er tatt ut av regnestykket. Dette tallet forklarer hvor selvforsynte vi kunne vært, dersom vi valgte å spise det vi normalt eksporterer. Vanligvis pleier dekningsgraden å ligge opp mot 90 prosent, og i fjor var den på 86 prosent.

SIER LITE OM MATFORSYNINGEN I EN KRISE

Forskjellen mellom dekningsgrad og selvforsyning, består hovedsakelig av eksportert fisk. Det bør også tas med i betraktningen at produksjon av fisk i stor grad er basert på importerte fôrvarer. Det bidrar til at hverken dekningsgrad eller selvforsyningsgrad gir god informasjon om selvforsyningsevnen i en krisesituasjon, i tillegg til at tallene er basert på dagens kosthold og produksjon, og ikke forholdene som vil gjelde i en krise, skriver NIBIO.

Neste artikkel

Går i bresjen for høyere norskandel