Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Juletre i 200 år

Kunnskap og kompetanse om juletresorter gjør en forskjell.

GAMMEL TRADISJON: Det første juletreet ble pyntet i Christiania i 1822. Foto: Mariann Tvete.
GAMMEL TRADISJON: Det første juletreet ble pyntet i Christiania i 1822. Foto: Mariann Tvete.

I år er det 200 år siden juletreet fant veien inn i de norske stuer. Det første juletreet ble pyntet i Christiania i 1822, men mange mente da at dette var en form for avgudsdyrkelse og dans rundt gullkalven. Juletreet hadde imidlertid kommet for å bli og i dag har hele 90 % av alle norske husstander som tradisjon å pynte et tre til jul, ifølge organisasjonen Norsk Juletre.

Før i tiden ble juletrærne hentet i skogen, men i dag kommer stadig flere juletrær fra egne dyrkingsfelt. Det gjør det mer effektivt å stelle trærne i de 7-10 årene de står og vokser til ferdige juletrær.

NOE FOR ENHVER: Juletrefelt med diversitet på Opaker gård. Foto: Marit Glærum.
NOE FOR ENHVER: Juletrefelt med diversitet på Opaker gård. Foto: Marit Glærum.

Utseendet teller

Det kreves både arbeid og kunnskap for å dyrke frem et grønt og staselig juletre. Skavanker som brune nåler og døde greiner tolereres ikke av dagens juletrekunder, så det er mye som står på spill i dyrkingsfasen.

– Rundt omkring i skogen står det mange gran- og furutrær med både dødt bar og døde greiner, men vi legger sjelden merke til det. Det kan være insektangrep, klimastress eller soppsykdommer som fører til skader. Så lenge trærne overlever og vokser slik de skal spiller ikke slike små skader noen større rolle i skogen. For skogtreet er ikke utseendet så viktig så lenge stammen er rett, sier NIBIO-forsker Martin Pettersson.

Han forsker blant annet på plantehelse i juletrær.

– Når det gjelder juletrær, er det imidlertid veldig viktig at trærne ser pene ut. Folk vil ha grønne fine friske trær som ikke har noen skader.

Blir juletrærne angrepet av en sopp som misfarger nålene, er det krise for juletredyrkeren.

– Da kan man ikke høste det året, og man må bare håpe at angrepet i går over. Hvis ikke må trærne fjernes. Noen ganger kan småskader på trær klippes bort, men da blir kanskje formen litt feil og man får en dårligere pris for treet. De fineste trærne får best pris, sier planteforskeren.

KLIPPEKLIPPE: Å dyrke juletrær krever at man steller pent med trærne for å tekke kundenes behov, i tillegg må sykdom og skadegjørere unngås. Foto: Marit Glærum.
KLIPPEKLIPPE: Å dyrke juletrær krever at man steller pent med trærne for å tekke kundenes behov, i tillegg må sykdom og skadegjørere unngås. Foto: Marit Glærum.

Må velge robuste sorter

Klimaendringene, som har ført til hyppigere varme perioder om vinteren, påvirker også juletreproduksjonen.

- Juletrær er avhengig av en stabil vinter. De siste årene har det vært eksempler på varmeperioder om vinteren som avløses av kuldeperioder. Det kan lure trærne til å våkne opp og tro at det er vår. I verste fall kan trærne få skader også om vinteren, forteller Inger Sundheim Fløistad, seniorforsker ved NIBIO.

Men kunnskap og kompetanse om juletresorter kan gjøre stor forskjell.

Annonse

– I et endret klima vil riktig genetisk plantemateriale som er tilpasset ustabile vintre bli enda viktigere. Derfor trenger man kunnskap om hva man skal plante hvor. Skogfrøverket jobber kontinuerlig med å få frem godt plantemateriale, opplyser Fløistad.

I tillegg er kvaliteten på plantene vesentlig.

– Kvaliteten på utplantingsplantene må være god. De første vintrene er de små juletrærne ekstra sårbare. Vi ser det samme i skogplantefelt. Småplantene må få etablere seg godt, for da har de litt større mulighet til å klare vanskelige vintre, kommenterer seniorforskeren.

SMÅ: Kvaliteten på utplantingsplantene må være god. De første vintrene er de små juletrærne ekstra sårbare. Foto: Marit Glærum.
SMÅ: Kvaliteten på utplantingsplantene må være god. De første vintrene er de små juletrærne ekstra sårbare. Foto: Marit Glærum.

Har treet inne lenger

De viktigste områdene for juletredyrking i Norge er Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark og Innlandet. Her er det flere store produsenter, men det er også mange lokale småprodusenter rundt om i landet.

Til å begynne med var det de opprinnelige treslagene som vokser i Norge som ble brukt som juletre; som oftest gran, men også furu der de ikke hadde gran. Ettersom folk fikk bedre råd kom det også ønsker om mer variasjon og arter med bedre nålefasthet, blant annet fjelledelgran og Nordmannsedelgran.

Lenge har tradisjonen her hjemme vært å pynte treet lille julaften eller julaften, men også denne skikken har endret seg i de senere år.

– Det er stadig flere som tar inn treet og pynter det tidligere – kanskje er vi litt påvirket av USA. Vi holder på å sette opp treet nå, forteller Pettersson.

Han har små barn som koser seg med treet og lager mer og mer pynt.

Fløistad synes også det er hyggelig at stadig flere starter med juletrær tidlig i desember. Hun minner imidlertid om at dersom du velger å ta inn juletreet tidligere, stilles det større krav til treet.

– Da er edelgran et bra valg. Mitt råd er å gi det rikelig med vann de første par døgnene innendørs. Treet trenger nemlig mye vann de første dagene i stuetemperatur. Det er viktig at det får fylt opp kanalene. Da holder det lenger, påpeker Sundheim Fløistad.

Dersom treet er frosset, må det tines gradvis.

– Nå som det er så kaldt ute er dette noe man må være oppmerksom på, råder hun.

Neste artikkel

– Jo mindre inngrep, desto bedre