Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan risnapper erstatte Reglone?

Denne maskina stopper næringa til poteten med et rykk

– Men med Reglone i verktøykassa, har det knapt vært behov for noe maskinelt alternativ til vekstavslutning i potet, sier Svein Wold-Hansen i Lena Maskin. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo.
– Men med Reglone i verktøykassa, har det knapt vært behov for noe maskinelt alternativ til vekstavslutning i potet, sier Svein Wold-Hansen i Lena Maskin. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo.

– Du drar rotsystemet opp på drillen, og bryter forbindelsen med poteten. Slik kan potetene gå raskere i modning og gi god skallkvalitet på 14 dager, sier Svein Wold-Hansen.

Wold-Hansen er selger og produktansvarlig for potetutstyr i Lena Maskin. I mangel på Reglone som kjemisk avslutter på potethøsten, har han sett til Nederland etter et mekanisk alternativ.

Maskina som han har hentet til Norge er en såkalt risnapper fra Kloppenburg som napper rotsystemet fra knollen, og starter modningsprosessen raskere, ifølge produsenten

Men teknikken er ikke ny. Kloppenburg har produsert slike maskiner i mange tiår.

– Men med Reglone i verktøykassa, har det knapt vært behov for noe maskinelt alternativ fram til nå, sier Svein Wold-Hansen til Norsk Landbruk.

Maskina napper rotsystemet fra knollen, og starter modningsprosessen raskere, ifølge produsenten. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo.
Maskina napper rotsystemet fra knollen, og starter modningsprosessen raskere, ifølge produsenten. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo.
Svein Wold-Hansen er  selger og produktansvarlig for potetutstyr i Lena Maskin. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo.
Svein Wold-Hansen er selger og produktansvarlig for potetutstyr i Lena Maskin. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo.

Største utfordring er grønne poteter

Ute på jordet til Tor Knutsen i Heradsbygd, sør for Elverum, skal maskina demonstreres for potensielle kjøpere for første gang. Knutsen dyrker matpotet på 1000 dekar sammen med sønnen Even.

De dyrker i hovedsak tidligpotet av Hassel og Solist, men denne dagen er det et felt med mandelpotet på sand-siltjord som testkjøres.

– Den største utfordringa er at potetene kan bli med opp av jorda og legge seg på toppen av drillen. Da vil du få grønne poteter som ikke er salgsvare, forklarer Wold-Hansen.

Derfor er det viktig med rett kjørehastighet og rett turtall.

– I dette tilfelle har vi kjørt med 930 omdreininger. Da vi testkjørte for fjorten dager siden, måtte vi opp på 950. Vi kjører på den samme lette jorda, men det har tørket betraktelig og det er mindre motstand i bakken, sier Wold-Hansen.

Poteter som blir liggende på jorda vil bli grønne. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo.
Poteter som blir liggende på jorda vil bli grønne. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo.

Må kjøre risknuser først

Med et kritisk publikum til stede kjøres traktor og maskin bortover jordet. På forhånd er det kjørt med risknuser, siden rissnapperen ikke vil klare å håndtere så mye potetris.

– Tanken er at man kan kjøre med frontmontert risknuser og risnapper bak, for å redusere antallet operasjoner, sier Wold-Hansen.

Annonse

Nysgjerrige produsenter pirker lett i overflata på drillen og finner fort flere poteter som ligger opp i dagen. Dét poengteres av flere.

– Kan man akseptere en viss andel som må vrakes?

– Nei. Dette skal ikke gå på bekostning av kvalitet. Får du mange grønne poteter, og en mandelpotetpris på 8–9 kroner kiloen, vil det koste deg mye i enden, sier Wold-Hansen.

Maskinmannen tror imidlertid at teknikken vil fungere bedre, dersom den brukes på potetsorter som vokser seg lenger ned i drillen.

– Denne mandelen ligger høyt i fåra, tett oppunder jordoverflata. Med sorter som boler seg lenger ned, vil holde seg nede i jorda når du kjører, sier Wold-Hansen.

Roterende «amerikanske fotballer» napper riset opp av jorda. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo.
Roterende «amerikanske fotballer» napper riset opp av jorda. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo.

Krever tilpasninger og justeringer

Under kjøring er det et sett roterende «amerikanske fotballer» som napper riset opp av jorda, og tar med seg rotsystemet. Men på forsøksfeltet flere stengler blir stående igjen urørt på fåra.

– Det kan vi løse ved å justere trykket i ballene, ned til 0,4 bar, slik at de klemmer mer mot hverandre og får tak på riset.

Han tror også at høyden på potetriset kan ha noe å si for sluttresultatet.

– Det kan hende at riset er kuttet litt for kort. Det bør helst være rundt 25–30 scm høyt, slik at snapperen får tak, sier Wold-Hansen.

– En slik maskin vil kreve tilpasninger og justeringer, ut ifra forholdene. Klarer man å stille inn riktig, skal det fungere godt, mener Wold-Hansen.

Tor Knutsen (i grønt) tror en risnapper kan være mest aktuell for øko-potet produsenter. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo.
Tor Knutsen (i grønt) tror en risnapper kan være mest aktuell for øko-potet produsenter. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo.

Aktuelt for øko-potet?

For øyeblikket er det ingen som har bestilt risnapper av Lena Maskin. Heller ikke Tor Knutsen, som har hatt maskina på prøve, ser for seg noen handel.

– Det blir for mye kjøring i åkeren. Og det går for mye tid på arbeidet. For vår del ser det ut som vi klarer å vekstavslutte med Gozai og Renol. Da er arbeidet raskere gjort, sier Knutsen til Norsk Landbruk.

Han tror imidlertid at en risnapper bør være aktuell for produsenter i mer marginale strøk og produsenter med økologisk potet.

Prisen på risnapperen fra Kloppenburg ligger ifølge Lena Maskin på 370.000 kroner.

– Det er ei ganske dyr maskin, som kan være aktuell å kjøpe sammen med andre, sier Wold-Hansen.

Til sammenligning påpeker han kjemiske vekstavsluttere heller ikke er gratis.

– Sprøyter du to ganger med Gozai og én gang med Spotlight Plus, kommer du fort opp i 200–250 kroner per dekar, sier Wold-Hansen.

PS: Maskina skal testkjøres av Norsk Landbruksrådgiving.

Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo .
Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo .

Neste artikkel

Styrker seg på Grimme