Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Komplisert jordforbedring

Fikk tilkjørt 10 000 kubikkmeter myr

De bakke­planerte ravinedalene hos Lars Håvard Tiller har et moldinnhold ned mot null prosent og ligger ideelt til, bare et par kilometer unna der det skulle tas ut 500 000 kubikkmeter myr på Heimdal.

– Det må gå an å sikre seg for at sånt ikke skal skje igjen. Det skal være mulig å unngå å kjøre stein og stubber inn på åkeren med bare litt bedre prosjektstyring, sier Lars Håvard Tiller.

Vi står og ser ut over et kupert ravinelandskap fem kilometer sør for Trondheim. Lars Håvard driver 230 dekar korn, 120 dekar eng og beite og har 11 ammekyr. Han har vært med på et storskala forsøksprosjekt i regi av Trondheim kommune, der han skulle få tilkjørt myr som jordforbedring av bakkeplanert leire.

– Min overbevisning er at det har noe for seg å få blanda inn organisk materiale i leirjorda, så lenge vi samler erfaringer på hvordan vi skal gjennomføre det i praksis, sier Tiller.

BLÅLEIRE PÅ TOPPEN

På 60- og 70-tallet ble disse ravinedalene bakkeplanert med bulldoser, for at det skulle være mulig å drive noenlunde effektiv planteproduksjon. Men kunnskapen om hva som skulle til for å få til god jord, var litt begrenset.

Lars Håvard har en teori om at noe av massene som har havnet på åkeren hans, er fra veier entreprenøren har bygd ut i myra for å kjøre lastebiler og gravemaskiner på. Normalt sett skal en ikke finne veiduk og sprengt stein i myra

– De fylte igjen bekkedalene, tippa matjorda nederst og så ble blåleira liggende igjen på toppen. De trodde det skulle gå raskt å få til matjord igjen den gangen, sier Tiller.

Annonse

Men som vi har erfart de siste 50 årene, er blåleire en hard nøtt å knekke. Og selv om det har vært bedring, er det fortsatt vanskelig å få til skikkelig avling i ravinedalene. Så da Trondheim kommune skulle i gang med et prøveprosjekt for jordforbedring av bakkeplanerte åkre, ville Lars Håvard være med.

– Jeg skulle få tilkjørt et ti centimeter tjukt lag av omdanna myrjord fra et stort myrområde, som ligger der de har bygd ny E6 på Heimdal. Ved å kjøre myra ut på åkeren, slapp de å deponere den og til gjengjeld skulle det fungere som jordforbedring av den tunge myrjorda, sier Tiller.

TO TUT TIL TILLER

Fram til entreprenøren kunne begynne å kjøre til Lars Håvard hadde de kun kjørt massene til deponi, og planen var at gravemaskinføreren skulle sortere massene på lasteplassen. Stein, stubber, blautmyr og lite omdannet torv skulle fortsatt gå til deponi, mens rene myrmasser skulle ut på åkeren til Tiller. Gravemaskinføreren skulle gi ett tut med hornet for masser som skulle til deponi, og to tut for masser som skulle til Tiller.

– Men her måtte det ha vært mange som sov i timen, for da jeg kom hjem fra jobb om dagene, fant jeg jo alt mulig rart ute på åkeren: Naturstein, murstein, sprengt stein, avløpsrør og til og med blåleire. Blåleire hadde jeg i grunnen nok av fra før, sier Tiller.

Da han snakket med anleggsfirmaet, ble det lovet bot, bedring og opprydding, men problemene vedvarte. Noen masser ble fjernet, og enkelte av rankene som ble lagt opp, var så dårlige at de måtte fjernes i sin helhet.

– Men ikke alle de dårlige massene ble fjernet, så det var langt fra bare svartmyr som kom ut fra bulldoseren etterpå. I tillegg ble det veldig varierende dybde på myra når den skulle planeres. Noen steder ble det ikke liggende igjen mer enn rundt fem centimeter, andre steder opp til 30 centi­meter, mens avtalen var et jevnt lag på 10 centimeter, forteller Tiller.

Hele saken om hvordan det har gått nå ett år etter myr-flyttinga kan du lese i Norsk Landbruk nummer 9 som kommer i postkassen 24. mai. Om du ikke abonnerer på Norsk Landbruk i dag kan du kjøpe abonnement her.

Neste artikkel

Grubber for pålerot på rapsen