Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kornbønder skal få bedre Mirakel-oppskrift

Ny forskning skal gi hjelp til når man skal bruke vekstregulering i Mirakel.

Mange norske bønder har vært tidlig ute med å dyrke Mirakel. Arkivfoto: Dag Idar Jøsang

Bakebransjen ønsker seg mer vårhvete med den gode bakekvaliteten som Mirakel byr på, men det lange og skjøre strået er en utfordring for mange kornbønder.

Som hjelpemiddel kan kornbønder som driver konvensjonelt behandle med vekstregulerende middel som forkorter strået, men dette må gjøres før akset utvikler seg.

– Det er vanlig å stråforkorte for sikkerhets skyld i Mirakel de fleste år, og mange har nok allerede gjort det i år. Det store spørsmålet er om det er nok, eller om det må gjøres flere ganger i løpet av en sesong. Det kan vi aldri være helt sikre på, fordi været bestemmer, og strået strekker seg mye etter at det utvikler akset også.

Det forteller Unni Abrahamsen. Hun er forsker i NIBIO på Apelsvoll og leder arbeidet med å vurdere behovet for vekstregulering i Mirakel.

– Mirakel er en hvetesort som er lite utsatt for sykdommer. Den er for eksempel sterk mot gulrust og trenger færre tiltak mot soppbekjempelse enn andre sorter. Utfordringen er at den har et langt og svakt strå, og derfor vil vi ikke at det skal bli for langt. Hvis vi får mye legde i Mirakel mister kornet den gode bakekvaliteten, forteller hun.

Forsker Unni Abrahamsen ved NIBIO på Apelsvoll leder som skal gi bedre veiledning for når man skal bruke vekstregulerende middel i Mirakel.

Nordmenns ønske om grovt brød stiller høye krav til bakekvaliteten i hvete. Den er høyest i vårkorn, og Mirakel har blitt en populær sort. Helst vil bransjen ha 50 prosent av hveten i denne kvalitetsklassen.

STRATEGIER FOR VEKSTREGULERING

Men det er en utfordring for mange bønder å lykkes med Mirakel, og noen har gått tilbake til å dyrke andre sorter. De har gjerne gått over til Zebra i stedet. I Graminor jobber de med å lage nye sorter med Mirakelkvalitet, mens forskerne på NIBIO jobber med å utvikle bedre dyrkingsstrategier.

På Apelsvoll og fire andre steder har en forsøksfelt der de bruker ulike strategier for å vekstregulere hveteplanten. I tillegg får de innsyn i strategiene og målingene til enkelte bønder.

Annonse
Det er mange fordeler ved å bruke vårhveten Mirakel, men et langt og svakt strå gjør at det kan bli mye legde i kornet. Arkivfoto: Dag Idar Jøsang

– Vi har dyrkingsfelt der vi vekstregulerer etter ulike strategier for å ha ulike strålengder på ulike stadier. I løpet av sesongen måler vi høyden på plantebestandet med jevne mellomrom, og til slutt ser vi på sammenhengen mellom strålengde og legde. Kanskje kan vi komme fram til anbefalinger som sier at når strået er 40 centimeter høyt på et visst stadium, og en ser spissen av flaggbladet, så vil det holde.

UTVIKLET FOR ØKOLOGISK PRODUKSJON

Om resultatet fra forskningen som gjøres blir et hjelpemiddel mest for bonden eller for rådgiverapparatet er Abrahamsen usikker på, men hun har godt håp om at bøndene vil se resultat av forskningen, om ikke til neste år så året etter.

Mirakel ble opprinnelig satset på som en sort for økologiske kornbønder. Da er det lange strået en styrke, fordi det strålengden er med å hindre framveksten av ugras. Det viste seg at hvetesorten var interessant også i konvensjonell produksjon, og kornbøndene var raske med å ta den i bruk.

– Den ville kanskje blitt kastet ut av avlsprogrammet til planteforedlerne i Graminor hvis man ikke hadde sett at det lå et marked for Mirakel hos økologene, og vi trodde egentlig at sorten var for lang og svak til at den kunne bli aktuell.

Nyspirt åker med Mirakel i Holmestrand. Arkivfoto: Dag Idar Jøsang

AVLER PÅ KORTERE STRÅ

Nå jobbes det med å kombinere de gode egenskapene til Mirakel med egenskaper fra andre hvetesorter gjennom tradisjonelt avlsarbeid.

– Det er noe av suksesshistorien til avlingsøkningen i korn de 50 siste årene. Den totale mengden tørrstoff i korn har ikke økt, men foredlerne har lykkes med å avle fram korn som har større deler av tørrstoffet i frøet, og mindre i strået, sier forskeren.

Neste artikkel

Lagrer kornet på gården