Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lar fangvekster erstatte plogen

Jakob Volent driver pløyefritt og bruker direktesåmaskin for å redusere skade og erosjon på jorda.

Volent bruker raigras, sikkori, hvitkløver, oljereddik, bokhvete, honningurt, vikker og blodkløver som fangvekster. Illustrasjonsfoto: Kristin Bergo
Volent bruker raigras, sikkori, hvitkløver, oljereddik, bokhvete, honningurt, vikker og blodkløver som fangvekster. Illustrasjonsfoto: Kristin Bergo

NAVN: Jakob Lajos Volent

YRKE: Bonde

BOSTED: Hurum

På gården til Jakob Lajos Volent i Hurum er det ikke et bart jorde å se på høsten. På de skiftene der han ikke har sådd høstsorter, er det fangvekster som dominerer.

– Det er grønt overalt, og både oljereddik og honningurt er i full blomst nå i oktober. Seinest for en uke siden var det fullt av summende bier i åkeren, forteller Volent til Norsk Landbruk.

De siste årene har han gjort store endringer i dyrkingsstrategien sin, og gått fra tradisjonell, konvensjonell dyrking, til å drive pløyefritt og direkteså.

– Jeg ser hvor mye skade og erosjon det blir av pløying, så jeg har forsøkt å redusere jordarbeidinga en stund, og i fjor solgte jeg plogen, forteller kornbonden.

Drifta på gården

Driver 1 200 dekar, hvorav 700 dekar korn, raps og åkerbønner, og 500 dekar gras og beiter

Ammeku med 40 kalvinger i året og 80 vinterfôra sauer

I tillegg forsøkte han seg for første gang på direktesåing med lånt direktesåmaskin i fjor høst, og allerede i vår gikk han til anskaffelse av sin egen.

– Nå er meninga at jeg skal direkteså alt. Det sparer jeg mye tid på, og dieselkostnadene er nesten halverte i sesongen. Og så får jeg godt med tilskudd på høstkornet.

Samtidig er det noen utfordringer med å drive på den måten. Blant annet må han tenke litt annerledes når det kommer til ugrasbekjempelse.

– Det blir mer rotugras, og det kan særlig være en utfordring i høstrapsen, der det ikke er noen tilgengelige plantevernmidler jeg kan bruke, forteller han.

– Dessuten merker jeg at temperaturen i jorda stiger mye saktere på våren, siden den ikke er bearbeida. Og jeg får ikke løsna på jorda på samme måte som med en plog, så det er ikke like lett å få god jordstruktur.

Et viktig element i denne strategien er derfor å sørge for at det alltid er noe som spirer og gror i jorda.

Annonse

– Siden jeg direktesår og ikke pløyer, er det behov for noe som bearbeider og jobber med jorda. Det er en av grunnene til at jeg bruker så mye fangvekster. Det bidrar til god jordstruktur og er med på å bygge opp humus. Dessuten kan fangvekstene forhåpentligvis kvele noe av ugraset, så lenge jeg klarer å finne etableringsmetoder og sorter som blir store nok før vinteren, forteller han.

3 kjappe

1. HVA ER FAVORITTAPPEN DIN?

– Yr

2. HVA ER DEN BESTE LANDBRUKSOPPFINNELSEN?

– Traktoren

3. HVA LIKER DU BEST Å LESE OM I FAGBLADER SOM NORSK LANDBRUK?

– Jeg liker å lese om nye ting og eventuelt forsøk og resultater. Jeg synes også det er interessant å lese om hva folk gjør annerledes.

Fangvekstsåblandingene Volent bruker, inneholder et lite arsenal av ulike vekster. Den første blandinga som gikk i jorda i vår, besto av raigras, sikori og hvitkløver. Det sådde han med åkertrommel med påmontert såmaskin, i både høst- og vårkorn, når kornet hadde buska seg, men før strekking. Den andre såblandinga av fangvekster inneholdt oljereddik, bokhvete, honningurt, vikker og blodkløver, og ble sådd med direktesåmaskin etter tresking der det var høstkorn, og med viftespreder i stående åker i vårkornet.

Volent opplever at etableringsstrategiene på fangvekstene har gitt litt varierende resultat.

– Det har nok gått litt bedre der jeg har brukt direktesåmaskin i stedet for spreder. Det har kanskje hjulpet på spiringa å få frøa ned i bakken. Dessuten ble noe av det jeg sådde i høst, spist opp av snegler, så det er ikke alt som har kommet så godt som jeg håpa på, sier han.

På andre steder har fangvekstene imidlertid fått så god etablering at han har vurdert om han burde pusse det ned.

– Jeg har tenkt litt på det, men jeg er usikker på om det er lurt eller ikke. Jeg ser for meg at det kan sette i gang forråtnelsesprosessen litt allerede i år, så kan veksten komme i gang tidligst mulig til neste år.

Enn så lenge har han latt det stå, utenom noen skifter hvor slaktelamma har fått beite.

Siden han bare har drevet 100 prosent pløyefritt i omtrent ett år, er det vanskelig å si noe om hvordan strategien påvirker avlingsnivået.

– Det har vært varierende resultater i år. Mens åkerbønnene skuffa litt med 300 kilo per dekar, ble jeg veldig fornøyd med høstrugen, som ga 800 kilo per dekar på de beste skiftene.

Neste artikkel

Viser fordeler med CA