Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lurer potetålen

Forskere lager nytt stoff.

SYK: Poteter infisert med cyster. Foto: Florida Division of Plant Industry, Florida Department of Agriculture and Consumer Services, Bugwood.org
SYK: Poteter infisert med cyster. Foto: Florida Division of Plant Industry, Florida Department of Agriculture and Consumer Services, Bugwood.org

Forskere på NMBU er i gang med å lage et nytt stoff som kan lure potetålen og redde avlingene. Potetcystenematoder, eller potetål, kan ligge i 40 år og vente på mat.

– Når de oppdager en potet, kommer de ut av skallet, spiser storparten av avlingen og sørger for at det ikke går an å dyrke poteter der på minst 40 år. Nå er norske og nederlandske forskere i ferd med å finne ut hvordan de skal ta igjen, forteller NMBU i en pressemelding.

– Potetålen er bittebittebitteliten. Den ligner på en liten, hvit orm, så liten at du nesten ikke ser den. Det finnes utallige arter som gjør masse nytte i naturen, men så er det noen som går løs på poteten. Da tar de avlingen fra bonden. I verste fall kan de redusere den med 90 prosent, sier NMBU-professor Yngve H. Stenstrøm.

LAGEr: I laboratoriet på NMBU forsker professor Yngve Stenstrøm på det kjemiske stoffet som poteten skiller ut og som banker på døren til potetålen. Foto: Alexander Benjaminsen / NMBU.
LAGEr: I laboratoriet på NMBU forsker professor Yngve Stenstrøm på det kjemiske stoffet som poteten skiller ut og som banker på døren til potetålen. Foto: Alexander Benjaminsen / NMBU.

Potetål formerer seg på røttene til potetplanten. Når moren har paret seg, er den ferdig med livsoppgaven sin.

– Moren dør, og kroppen blir til en cyste, forklarer Stenstrøm.

Den ser ut omtrent som et litt stort valmuefrø; et slikt som du finner på en frøloff. Inne i cysten ligger alt fra 200 til 500 nematodebarn og venter på å komme ut.

– De kommer ikke ut før det er en potet i nærheten, forteller NMBU-professoren.

Cystene kan ligge i jorden i opptil 40 år og vente på poteter.

– Potetene skiller ut et stoff som forteller dem at «her er det mat». Da finner nematodene ut at «nå kan jeg komme ut og begynne å spise». Hver nematode kan danne opptil 500 nye, og da skal du ikke være matematiker for å skjønne at her blir det veldig mange og at det blir igjen lite poteter, sier han.

Det går an å bli kvitt dem med gift. Men giftstoffene kan samle seg opp i potetene – og det er ikke særlig sunt for menneskene som skal spise dem. Stoffene kan også ta livet av mer enn de skal. Meitemark og andre nyttedyr som skal være i jorden, for eksempel. Derfor er de giftstoffene som ble brukt tidligere, nå forbudt.

Forskerne prøver nå å kopiere det stoffet som forteller cystene at «nå er det mat å få». Det er ikke lett. Skal du lage det kunstig, er det snakk om over 50 trinn i produksjonen. Innen det er ferdig, har du brukt opp mye mer penger enn bonden noen gang vil tjene på potetene sine.

– Derfor har vi sett på om det finnes enklere forbindelser som hermer og sender ut den samme meldingen, forteller han.

MINDRE: Potetplanter infisert med nematoder til høyre. Planten til venstre er uten nematoder. Foto: Ulrich Zunke, University of Hamburg, Bugwood.org
MINDRE: Potetplanter infisert med nematoder til høyre. Planten til venstre er uten nematoder. Foto: Ulrich Zunke, University of Hamburg, Bugwood.org

Yngve H. Stenstrøm og Jens M. J. Nolsøe på NMBU har laget et stoff som ikke er giftig, som ikke dreper nematodene, men som rett og slett lurer dem ut av cystene. Så er det opp til samarbeidspartnere på universitetet i Wageningen i Nederland å teste det ut i praksis. De første resultatene er gode, men fortsatt står det igjen mye forskning før stoffet eventuelt kan komme på markedet.

– Vi sier rett og slett til nematodene at «kan ikke dere komme ut av cysten?». Så kommer de ut og er ikke beskyttet lenger, finner ut at her er det ikke poteter likevel, og så sulter de i hjel, forklarer han.

Forskerne kommer til å søke patent på stoffet når de har testet det ferdig. Derfor kan de ikke gå i detalj om hva det består av.

– Men det er naturstoffer. Delvis basert på ting som du kan få i deg hvis du går på tur i skogen, trekker pusten og tar noen skikkelige magedrag, forteller Yngve H. Stenstrøm.

Neste artikkel

Sirkulærøkonomisk potetgullindustri