Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lyktes i å lage Crispr-jordbær

For første gang i Norge

Forsøk: Masterstudent ved NMBU Oskar Schnedler Bjorå og Nibio-forsker Tage Thorsteinsen er nå i gang med smitteforsøk der de tester om markjordbæra faktisk har blitt mer resistent mot gråskimmelsoppen. Foto: Siri Elise Dybdal, Nibio
Forsøk: Masterstudent ved NMBU Oskar Schnedler Bjorå og Nibio-forsker Tage Thorsteinsen er nå i gang med smitteforsøk der de tester om markjordbæra faktisk har blitt mer resistent mot gråskimmelsoppen. Foto: Siri Elise Dybdal, Nibio

– I verdenssammenheng er det ikke så spesielt å lage genredigerte matplanter. Flere har klart det før oss med både potet, jordbær og salat. Men det er første gang noen har gjort det i Norge, sier forsker ved Nibio Tage Thorstensen.

Ved å bruke genteknologien Crispr har Thorstensen slått av gener i markjordbæra som gjør den mottakelig for gråskimmel. Det vokser nå mellom 50 og 60 generdigerte jordbær i et drivhus på Ås og de er nå i ferd med å teste om plantene faktisk har blitt mer motstandsdyktige mot soppen.

– Det har tatt litt lengre tid enn forventa, men nå har vi en masterstudent som er i gang og tester ulike metoder for å smitte jordbæra med gråskimmel. Vi håper vi har resultatene klare om et par måneder, sier Thorstensen.

Grunnen til at de har valgt å jobbe med markjordbær og ikke kultivert jordbær er blant annet at markjordbæra har færre gener, noe som gjør den enklere å jobbe med enn kultivert jordbær.

Annonse

– Men verktøyene vi har utviklet for å få til dette vil også være mulig å bruke på vanlig kultiverte jordbærplanter, sier Thorstensen.

Det de har gjort er altså å bruke Crispr-teknologien til å slå av gener som gjør markjordbæra mer mottakelig for gråskimmel. Det soppen gjør er å kapre disse genene for å lure seg inn i planta, og når de genene ikke lenger er der vil det være vanskeligere for soppen å komme seg inn. Hvorvidt de har skrudd av rett gener vil vise seg i forsøket som fortsatt pågår, men det er ikke det viktigste med denne forskningen mener Thorstensen.

Først: I et veksthus på Ås vokser det som er Norges første genmodifiserte matplante. 50 til 60 markjordbær har fått slått ut gener som gjør dem mer mottakelige for gråskimmel. Foto: Siri Elise Dybdal, Nibio
Først: I et veksthus på Ås vokser det som er Norges første genmodifiserte matplante. 50 til 60 markjordbær har fått slått ut gener som gjør dem mer mottakelige for gråskimmel. Foto: Siri Elise Dybdal, Nibio

– For vår del var milepælen å faktisk få fram genredigerte jordbærplanter som vokser helt fint, som ser ut som vanlige jordbærplanter og med jordbær som smaker som vanlig jordbær.

Jordbær viste seg å være en langt vanskeligere plante å jobbe med enn han hadde sett for seg da arbeidet startet. I teorien skulle det ha tatt seks til sju måneder å få dyrka fra genredigerte planter, men i realiteten tok det to år.

– Det var veldig vanskelig å få disse Crispr-verktøyene inn i cellene på jordbæra så i mellomtiden begynte jeg å jobbe med salat fordi det er enklere. Salat har kortere generasjonstid og selve cellene er mer mottakelige for å bli transformert. Jordbær har en mye hardere overflate på cellene, mens salat er mykere, forklarer forskeren.

Neste artikkel

Nøkternt optimistisk til genredigert potet