Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
FRAMTIDA: Her sår en av dronene til Biodrone grasfrø. Foto: Thomas Jergel
FRAMTIDA: Her sår en av dronene til Biodrone grasfrø. Foto: Thomas Jergel

Mange muligheter, noen begrensninger

– Droner har helt klart en spennende framtid i landbruket, sier NIBIO-forsker Patrick Sjøberg. Han tror likevel at det er et godt stykke fram til droner kan konkurrere med traktorer for å sprøyte og så.

Patrick Sjøberg er involvert i flere droneprosjekter. Ett av disse er Biodrone. Dette prosjektet går ut på å registrere dekningsgrad og avdrift med bruk av drone som sprøyteutstyr. I prosjektet testes det ut forskjellige flyhøyder, dyser og væskemengder.

– Vi er fortsatt i begynnelsen av disse utprøvingene. Vi har fått til gode resultater, og nå tester vi ut dyser med forskjellig dråpestørrelse. Det ser ut til at vi må bruke litt større dråper for å få ned avdrifta, sier Sjøberg.

Han påpeker at det kanskje ikke er like viktig med dekningsgrad og avdrift, hvis dronen skal bladgjødsle eller spre næringsstoffer.

Kartlegging

Ifølge Sjøberg er dagens droner best egnet til overvåking og kartlegging av arealer.

– De er et godt komplement i produksjonen, kan raskt skape et bilde av feltarealer og overvåke tilvekst, tørkestress, sykdommer, gjødselbehov og næringsstatus.

NIBIO og Sjøberg er også involvert i et annet droneprosjekt sammen med den svenske dronebedriften SOLVI.

– Dronene egner seg godt til å punktsprøyte ugras i skogsterreng og i høyverdikulturer som frukt, bær og grønnsaker, sier Patrick Sjøberg på NIBIO. Foto: Atilla Haugen
– Dronene egner seg godt til å punktsprøyte ugras i skogsterreng og i høyverdikulturer som frukt, bær og grønnsaker, sier Patrick Sjøberg på NIBIO. Foto: Atilla Haugen
Annonse

– Her bruker vi drone i grønnsakproduksjon for å registrere antall planter per areal, og størrelse og vekt på hodekålplanter før høsting. Dermed kan vi beregne antall planter og kilo per arealenhet.

Overlegen

NIBIO-forskeren mener at traktoren i de fleste tilfeller er overlegen drone i jordbruket.

– Sammenlikner du kapasiteten på en drone med tanken på en traktor, har ikke dronen noen mulighet til å konkurrere. Der vi må ha ut mye væske per areal, er det ikke aktuelt å bruke drone. Når du sprøyter med nærings-, sopp-, insekt- eller ugrasmidler, ligger du normalt på 20–30 liter per dekar. Dronen til Biodrone kan levere 16 liter. Men skal du sprøyte i et vanskelig tilgjengelig terreng, der ryggsprøyte er alternativet, kan det være et poeng å bruke en drone.

Ifølge Sjøberg er det per i dag mest interessant å bruke drone til å punktsprøyte ugras.

– Dette er først og fremst aktuelt i skogsterreng og i høyverdikulturer som frukt, bær og grønnsaker.

Kan det også være aktuelt å bruke drone på arealer med korn?

– Hvis du skal punktbehandle et kornfelt, må du regne på hva kostnaden med dette er i forhold til gevinsten, sier Sjøberg.

Han mener det er en vei å gå, å lage systemer som kan identifisere ulike typer ugras.

– Da er det mange forskjellige stadier og ugras som skal kunne identifiseres.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Pass på GPS-utstyret