Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mer og bedre økologisk vårhvete

Prosjektet «Økologisk såkorn» vil øke utvalget av økologiske hvetesorter og og undersøke hvordan hvetepopulasjoner oppfører seg sammenlignet med reine sorter.

NYTENKING: Kan populasjoner være en del av framtida for økologisk kornproduksjon? Det forsøker prosjektet «Økologisk såkorn» å finne ut. Illustrasjonsfoto: Norsk Landbruk
NYTENKING: Kan populasjoner være en del av framtida for økologisk kornproduksjon? Det forsøker prosjektet «Økologisk såkorn» å finne ut. Illustrasjonsfoto: Norsk Landbruk

I juli arrangerte NLR Viken markvandring i Vestfold med genetisk mangfold, oppformering og såvareproduksjon på eget økologisk korn som tema. Utgangspunktet for markvandringa var prosjektet «Økologisk såkorn», som blant annet ser på om populasjoner med et bredere genetisk mangfold, kan være mer robuste enn en åker hvor alle plantene er nært hverandre genetisk.

– I økologisk dyrking har man fått lov til å dyrke populasjoner, og ikke bare genetisk, uniforme sorter. Det er en spennende utfordring for økobransjen, og vi jobber nå mot å vise at vi er tilliten verdig, forklarer Anne-Kristin Løes, som er seniorforsker hos NORSØK.

BRUK AV KORNPOPULASJONER kan forhåpentligvis bidra til at en åker i større grad kan tåle utfordrende klimatiske forhold eller angrep av skadegjørere, fordi de ulike plantene i åkeren vil ha forskjellig toleranse og resistens mot utfordringene.

I tre år har NIBIO, i samarbeid med NORSØK, Graminor, NLR Viken og NLR Trøndelag, testet ut hvordan selekteringsmetode og ulike populasjoner påvirker plantene, og deres evne til å tåle angrep av sopp og konkurranse fra ugras.

– Vi har fått såfrø fra Graminor av fire ulike hvetepopulasjoner, som var laget for utvalg av reine sorter i Graminors foredlingsprogram. Disse sådde vi ut i forsøksfelt i fjor, før vi brukte to ulike selekteringsmetoder for å velge ut såfrø til årets produksjon, forklarer Løes.

DEN ENE METODEN går ut på å håndselektere planter fra forsøksrutene, basert på synlige egenskaper som godt fylte korn, store aks og lengden på strået. Den andre metoden tar i bruk en luftseparator, som skiller ut såfrø etter vekt.

HVETE: Håndseleksjon av hvetepopulasjon i 2019. Foto: Silja Valand, NLR
HVETE: Håndseleksjon av hvetepopulasjon i 2019. Foto: Silja Valand, NLR
Annonse

– Under markvandringa var det lett å se at det er tydelige forskjeller mellom forsøksrutene hvor den ene og andre metoden har blitt brukt. I den «håndplukkede» ruta var plantene både lengre og hadde kraftigere aks enn der såfrøene var luftseparerte, sier Løes.

Hvor godt de ulike populasjonene tålte sopp og ugras, vet hun foreløpig ikke, fordi dataene enda ikke er helt ferdig analyserte.

ENN SÅ LENGE må økologiske kornprodusenter som ønsker å dyrke populasjoner, lage disse selv og gjøre seleksjonsjobben på egen hånd. Hvis populasjonene viser seg å gjøre det godt, håper Løes at Graminor etter hvert kan produsere økologiske hvetepopulasjoner til kommersielt salg.

– Det ville ha vært en revolusjon i korndyrking, etter lang tid med et veldig ensidig fokus. Det vil nok ikke være for alle, for de industrialiserte bakeriene vil nok helst ha ensarta råvare. Men til fôrkorn og mindre bakerivirksomheter som kan se verdien i populasjonsdyrking, håper jeg at dette kan bli en del av framtida for økologisk dyrking, sier hun.

Anne-Kristin Løes, seniorforsker i NORSØK Foto: Olaf Østbø
Anne-Kristin Løes, seniorforsker i NORSØK Foto: Olaf Østbø

Neste artikkel

Vellykket helseovervåking av villsvin