Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Miljøgevinst med fangvekster

Raigras kan halvere nitrogen-tapet

NIBIO-forsker Frederik Bøe håper at flere får øynene opp for fangvekster som miljøtiltak. Foto: Erling Fløistad.

Fangvekster er planter som tar opp næringsstoffer og beskytter jorda mot erosjon og utvasking etter at kornet er høstet. Forskningsresultater viser at arten flerårig raigras (Lolium perenne L.) potensielt kan halvere nitrogentapet fra et jorde. Fangveksten bidrar dessuten til bedre jordkvalitet, større biomangfold og bedre ugraskontroll. Dessuten kan den være med på å redusere klimagassutslipp.

Positive ringvirkninger og tilskuddsordninger har ført til at stadig flere bønder nå prøver ut ulike fangvekster i åkrene sine. Fangvekstblandinger både med og uten belgvekster tas i bruk med varierende utfall.

Det er behov for økt kunnskap om fangvekstenes ulike egenskaper og miljøeffekter. I en ny rapport presenterer NIBIO-forskere derfor en oversikt over ulike studier på fangvekster og hvordan de virker inn på blant annet avling, jordkvalitet, jordstruktur, biomangfold og utslipp av næringsstoffer og klimagasser.

Forskerne slår fast at til tross for en del kunnskapshull knyttet til fangvekster under norske forhold, er det synergier mellom bruken av fangvekster og reduserte utslipp til luft og vann. Ulempene, blant annet noe avlingstap og risiko for at fosfor frigjøres på grunn av frost under visse vinterforhold, veier ikke opp mot fordelene ved å bruke fangvekster.

TÅLER FROST OG STABILISERER JORDSTRUKTUR

Nordiske studier viser at bruk av fangveksten flerårig raigras reduserer størrelsen på avlingen med under tre prosent. Arten er dessuten godt rustet til å takle norske vinterforhold.

Positive ringvirkninger og tilskuddsordninger har ført til at stadig flere bønder nå prøver ut ulike fangvekster i åkrene sine.

Likevel viser noen studier at fangveksten av og til bidrar til økte fosfortap.

– Fosfortapene vi ser i tilknytning til noen fangvekstarter skyldes utvasking av løst fosfor fra plantematerialet etter frost, sier Marianne Bechmann, forsker ved NIBIO og én av forfatterne bak rapporten.

Bechmann understreker at forskningsresultatene knyttet til disse fosfortapene er sprikende. Enkelte studier viser at fangvekster bidrar til økte fosfortap på vinteren, mens de i andre tilfeller bidrar til å redusere fosfortapene. Samtlige studier er imidlertid utført på jorder med meget lave fosfortap fra før. Det er derfor usikkert hvor mye fangvekster spiller inn på tapene under norske forhold.

– Det trengs rett og slett mer forskning på fosfortap knyttet til fangvekster under vinterforhold. Det vi vet er at tapene beror på flere faktorer, blant annet antall fryse-tine sykluser, snødekke og frosttemperatur, sier hun.

Annonse

Hva slags art det er snakk om, har også betydning.

– Som fangvekst tåler flerårig raigras frost bedre enn ettårige vekster. Røttene til flerårig raigras gir dessuten redusert risiko for fosfortap gjennom erosjon og jordtap ved at de stabiliserer jorden og bremser hastigheten på avrenning fra åkeren, sier hun.

ØKT KARBONBINDING I JORDA

En annen fordel ved raigras er at røttene binder karbon ved å øke tilførselen av biomasse i jorda. Dette gir bedre jordkvalitet.

– Det økte organiske innholdet i jorda som røttene gir fører til økt mikrobiell aktivitet. Dette kan resultere i bedre jordstruktur og økt frigjøring av næringsstoffer, noe som jo er gunstig for kornet, forteller NIBIO-forsker og medforfatter Frederik Bøe.

– Fangvekster med dyptvoksende røtter kan dessuten øke karboninnholdet i dypere jordlag, men også her trengs det mer forskning, legger han til.

FLERE STUDIER PÅ GANG

Bøe forteller at NIBIO har flere pågående studier på bruk av fangvekster. Blant annet undersøker Anne Falk Øgaard ved NIBIO hvordan fangvekster i åkre med stubb påvirker fosfor- og jordtap i forhold til stubbåkre uten fangvekster.

Det er behov for mer kunnskap knyttet til fangvekstenes effekt på karbonlagring, klimagassutslipp og biomangfold i Norge. Flere av studiene forskerne har sett på i rapporten har nemlig varierende resultater. Blant annet viser studier fra Norge store utslipp av lystgass i fryse-tine-episoder på vinteren, mens det i Danmark er målt lavere utslipp av lystgass fra åkre med fangvekster.

– Vi trenger rett og slett mer kunnskap om fangvekstenes egenskaper under norske forhold, og da særlig på vinteren, sier Frederik Bøe.

– Når det er sagt gir rapporten vår et bedre grunnlag for vurderingen av fangvekstenes miljønytte generelt. Vi håper at enda flere får øynene opp for at fangvekster i all hovedsak ser ut til å være positivt for både omgivelser og miljø, avslutter han.

Denne saken sto opprinnelig på nibio.no og er gjengitt med deres tillatelse.

Neste artikkel

Fangvekster øker avlingene