Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
MYE AKTIVITET: De siste ti åra har familien Draugsvoll nydyrka omtrent 130 dekar jord på gården sin på Voss, i tillegg til at det er lagt ned mye tid og krefter i å utbedre og planere ut eksisterende dyrkingsareal, for å få mer rasjonelle og effektive skifter.
MYE AKTIVITET: De siste ti åra har familien Draugsvoll nydyrka omtrent 130 dekar jord på gården sin på Voss, i tillegg til at det er lagt ned mye tid og krefter i å utbedre og planere ut eksisterende dyrkingsareal, for å få mer rasjonelle og effektive skifter.

Nydyrker på leiejord

VOSS: Siden han tok over gården for 30 år siden, har Ole Draugsvoll investert mye tid og penger i nydyrking. Det håper han vil komme generasjonene etter ham til gode.

I forrige nummer kunne dere lese om Ole Draugsvoll fra Voss, som maksimerer melkekvota med 963 000 liter disponibel kvote i 2021. Tidligere har vi også omtalt det treetasjes oksefjøset han nylig har satt opp på gården. I tillegg har han og familien gjennom hele perioden de har drevet gården, holdt på med et stortstilt nydyrkingsprosjekt for å kunne øke grovfôrproduksjonen, i takt med økende antall slaktedyr og melkekvote.

– Vi begynte enkelt da jeg tok over for 30 år siden, med grøfting og arrondering, for å forbedre de jordlappene som hørte til gården. Det handla om å sprenge knauser og rette ut bakken for å lage finere teiger, som det blir mer effektivt å kjøre på, forklarer Draugsvoll.

Drifta på gården

Gårdsnavn: Draugsvoll

Drives av: Ole og Irene Draugsvoll, med sønnene Jon-Ola og Aslak

Produksjon: Melkekvote på 927 000 liter, hvorav 480 000 eid. Fullt påsett pluss innkjøpte okser. Slakter 260 okser i året.

Areal: 800 dekar, hvorav 160 dekar er eid

H.O.H.: 230 meter over havet

Nedbør: 494

Graddager: 1251

RISIKABEL INVESTERING

Da Draugsvoll tok over, var det under 100 tonn i melkekvote knytta til gården, og i dag er han oppe på hele 927 tonn i grunnkvote, i tillegg til at han har fullt påsett og innkjøp av okser til slakt. Samtidig som melke- og kjøttproduksjonen har økt, har også behovet for jordtilgang til grovfôrproduksjonen økt tilsvarende. I utgangspunktet var det 120 dekar knytta til gården da han starta opp, mens det i dag er 160. Som for mange andre er mesteparten av jorda leiearealer, men til forskjell fra de fleste, har Draugsvoll lagt ned en betydelig mengde tid og penger i sin leiejord, både gjennom å forbedre arrondering og drenering, og ved å dyrke opp områdene mellom jordlappene, for å få mer rasjonelle åkre.

– Økonomisk sett er det kanskje galskap å legge så mye innsats i leiejord, hvis man tenker på risikoen for at leieavtalene kan ta slutt. Vi har helt vanlige leieavtaler for ti år av gangen, men jeg tenker at vi legger ned en verdi i jorda som er der for framtida, uansett om det er vi som driver den eller ikke, forteller Draugsvoll.

Selv om det har dukket opp noen gårdsbruk i området som potensielt kan være konkurrenter om jorda, er han ikke nevneverdig bekymra for å miste kontraktene.

– Flere av jordeierne har deltatt på utbedringa, så de ser forhåpentligvis hvor mye innsats vi har lagt ned og forstår kostnaden, sier han.

ODELSGUTT: Jon-Ola Draugsvoll har de siste åra jobbet mer eller mindre fulltid på gården, og det er han som tar seg av nydyrkingsarbeidet. Maskinene er det foreløpig faren som eier.
ODELSGUTT: Jon-Ola Draugsvoll har de siste åra jobbet mer eller mindre fulltid på gården, og det er han som tar seg av nydyrkingsarbeidet. Maskinene er det foreløpig faren som eier.

GJØR JOBBEN SELV

Det er særlig de siste ti åra at det har blitt fart på nydyrkingsprosjektet, med omtrent 100 dekar nyetablert jord før 2020 og ytterligere 30 dekar i fjor. I tillegg er det omtrent 70 dekar som er planlagt etablert i løpet av de neste to, tre åra.

– Nydyrkinga vi driver med er langsom og tungvinn, fordi vi jobber i et område med mye fjell, harde morenemasser og myr. Vi regner med å bruke omtrent 20 til 25 timer per dekar, forteller Jon-Ola Draugsvoll, som er odelsgutt på gården.

Det er han som har tatt seg av hoveddelen av arbeidet med nydyrkingsprosjektet de siste ti åra, med maskiner som er eid av faren.

– For å få et godt resultat, har vi måttet flytte store mengder masse ved hjelp av gravemaskiner, bulldoser og traktor med henger, forklarer han.

I tillegg har de vært nødt til å sprenge en god del, men dette leier de inn folk for å gjøre, samtidig som de prøver å utnytte sprengmassen til å bygge veier.

ETABLERING: Sommeren 2020 sto 30 dekar med ny jord klar på Draugsvoll. Familien sådde fortløpende, og i august var det allerede begynt å spire på noen områder.
ETABLERING: Sommeren 2020 sto 30 dekar med ny jord klar på Draugsvoll. Familien sådde fortløpende, og i august var det allerede begynt å spire på noen områder.

RASJONALISERER SKIFTENE

I tillegg til at nydyrkinga bidrar til mer dyrkingsareal, gjør sammenslåinga av mange små teiger at grovfôrproduksjonen blir mer effektiv og rasjonell.

– Med dagens maskiner må en strebe etter mest mulig sammenhengende jordeteiger, slik at man får utnyttet arealet best mulig. Ikke minst sparer vi mye tid på at skiftene blir større, fordi det blir færre vendeteiger, sier Draugsvoll, som slår fôret med en ni og en halv meter brei Butterfly slåmaskin.

Mye av arealet som han har rusta opp, er områder det ikke ville ha vært aktuelt å kjøre på med dagens moderne maskiner, slik de var i utgangspunktet. Ved å dyrke opp områdene i mellom småskiftene, og forbedre arronderinga, gjør han arbeidet med maskinkjøringa betraktelig lettere.

– Vi kunne ha etablert ny jord kjappere og billigere hvis vi hadde fulgt terrenget i større grad, slik man gjorde mer før i tida. Men nå er poenget å få det slett og fint, slik at vi sparer tid, diesel og slitasje på maskinene i sesongen, sier han.

GENERASJONER: Selv om nydyrkingsarealene ikke kaster av seg, verken økonomisk eller avlingsmessig de første årene, er Draugsvoll en idealist, som mener at verdiene han legger ned i jorda nå, vil komme framtidige generasjoner til nytte.
GENERASJONER: Selv om nydyrkingsarealene ikke kaster av seg, verken økonomisk eller avlingsmessig de første årene, er Draugsvoll en idealist, som mener at verdiene han legger ned i jorda nå, vil komme framtidige generasjoner til nytte.

SER AN DRENERINGSBEHOVET

I stedet for å systematisk drenere all den nyetablerte jorda, har Draugsvoll prioritert å grave ut noen hovedkanaler, der han vet det er behov for å lede vekk vann. De er gjerne steinsatte, eller med rør på 110 millimeter og fylt med fin singel.

– Jeg har funnet ut at jeg ville se an hvor det blir behov for å drenere. Vannet kan dukke opp på uforutsigbare plasser, så det er greit å avvente litt og se hvor det trengs, forteller han.

I de områdene der det i utgangspunktet var myrlendt terreng, har Draugsvoll valgt å fylle på med masse og jord, i stedet for å drenere.

Annonse

– Det blir spennende å se om det er vellykka. Det har gått bra til nå, men det ligger lavt i terrenget i forhold til elva, men det er heller ikke så mye dybde det går an å grøfte på, forteller han.

Siden de har en morene like ved gården, er det særlig morenemasse som har gått med til fyllejobben, i tillegg til noe fyllmasse han har fått fra byggeprosjekter i nærområdet. Han forsøker også å spare på matjord der det er til overs, som han blander inn, slik at teigene får et best mulig utgangspunkt for å gi gode avlinger.

GRUNNLAGET: Målet med nydyrkingsprosjektet har hele tida vært å sørge for at grovfôrproduksjonen klarer å holde tritt med utviklinga i fjøset. – Grovfôret er grunnlaget for hele produksjonen, sier Draugsvoll.
GRUNNLAGET: Målet med nydyrkingsprosjektet har hele tida vært å sørge for at grovfôrproduksjonen klarer å holde tritt med utviklinga i fjøset. – Grovfôret er grunnlaget for hele produksjonen, sier Draugsvoll.

TAR TID Å FÅ STOR AVLING

Tross innblanding av noe matjord på de nyetablerte arealene, må Draugsvoll regne med at det tar flere år før nydyrkingsfeltene gir skikkelige avlinger.

– Reine nydyrkingsteiger kaster dårlig av seg i relativt mange år, i motsetning til de områdene hvor vi reetablerer jord som har vært fulldyrka tidligere, forklarer han.

På slike skifter får han gode avlinger allerede første året, men han opplever at det kan være litt utfordringer med ugrasfrø som ligger igjen i jorda.

– Høymole kan være et stort problem, og når det er behov for mye sprøyting, går også enga fortere ut, sier han.

På helt ny jord har han pleid å pløye opp og blande i møkk forholdsvis ofte, for å bygge opp næring og humus.

– Jeg er usikker på hva som er riktig strategi for å få enga raskest mulig i gang. Jeg har alltid tenkt at det er best å rive og arbeide mest mulig med jorda, og det virker som enga blir bedre for hver gang jeg bearbeider. Men jeg hører at andre mener at det er bedre å la jorda være mer i fred, og heller forsøke å opparbeide en mer varig eng, sier han.

NY BRUK: En del sprenging har måttet til for å kunne dyrke opp noe av nydyrkingsjorda. Sprengmassen bruker familien til å lage veier til de nye dyrkingsarealene.
NY BRUK: En del sprenging har måttet til for å kunne dyrke opp noe av nydyrkingsjorda. Sprengmassen bruker familien til å lage veier til de nye dyrkingsarealene.

TESTER MER HOLDBARE SORTER

Han opplever også at avlingene kan tape seg betraktelig før han rekker å snu jorda og begynne på nytt, så derfor har han de siste åra forsøkt å bruke grassorter som holder avlingsnivået oppe lenger.

– På nydyrkingsarealene har det vært behov for et grundig arbeid med steinplukking, og siden det kun er korte perioder det er lagelig nok til å kjøre på jorda, har vi måttet prioritere å plukke stein og vente med å pløye til det er helt nødvendig, forteller han.

Derfor forsøker han nå å så med enten strandsvingel, bladfaks eller strandrør, sammen med den tradisjonelle engblandinga, i håp om at de to sortene vil etablere seg godt når engblandinga går ut. Han har tidligere også forsøkt å etterså med direktesåmaskin, men opplever at det som er nysådd, ikke klarer å konkurrere med graset som allerede er etablert.

– Det fungerer fint på flekker hvor enga nesten har gått helt ut, så det kan være en nyttig hjelp inntil jeg rekker å få pløyd opp og begynt på nytt, men for å friske opp en litt laber eng, fungerer det dårlig her, sier han.

MER HOLDBAR: For å få mer varig eng, forsøker Draugsvoll å bruke bladfaks, strandsvingel eller strandrør sammen med engfrøblandinga. Her har bladfaksen utkonkurrert de andre sortene i en noen år gammel eng. (alt 1)
MER HOLDBAR: For å få mer varig eng, forsøker Draugsvoll å bruke bladfaks, strandsvingel eller strandrør sammen med engfrøblandinga. Her har bladfaksen utkonkurrert de andre sortene i en noen år gammel eng. (alt 1)
MER HOLDBAR: For å få mer varig eng forsøker Draugsvoll å bruke bladfaks, strandsvingel eller strandrør sammen med engfrøblandinga. Her har bladfaksen utkonkurrert de andre sortene i en noen år gammel eng. (alt. 2)
MER HOLDBAR: For å få mer varig eng forsøker Draugsvoll å bruke bladfaks, strandsvingel eller strandrør sammen med engfrøblandinga. Her har bladfaksen utkonkurrert de andre sortene i en noen år gammel eng. (alt. 2)

TENKER FRAM I TID

Draugsvoll estimerer kostnaden på nydyrkingsprosjektet til å ligge mellom 15 000 og 20 000 kroner per dekar i snitt, men han påpeker at det er store variasjoner i hvor mye som må gjøres på hver teig, og derfor varierer også kostnaden en god del.

– Arbeidet spenner fra drenering og planering av jord til masseforflytting og sprenging. Når vi må sprenge, går kostnadene fort rett til himmels. Det er ikke store knausene man skal sprenge, før det går med noen 100 000 kroner, sier han.

Han poengterer at hvert nydyrkingsprosjekt ikke nødvendigvis er lønnsomt i seg selv, men at det er med på å bygge opp verdien av gårdsdrifta.

– I løpet av noen generasjoner regner jeg med at jorda vil kaste av seg økonomisk, men akkurat nå er det nok ikke så pene tall om man setter seg ned og regner på det. På kort sikt ville det kanskje ha lønt seg å kjøpe inn fôr, men jeg har også gjødsel som jeg må få brukt, sier han.

På spørsmål om hva som driver ham til å investere så mye i leiejord, svarer han at det handler mye om idealisme.

– Det handler om å bygge opp gårdsdrifta, og da er grovfôr helt grunnleggende. Jeg har valgt å prioritere å investere i maskiner, bygninger og grovfôrareal, framfor å ta ut mye lønn og ferie. Hele gården her har vi bygget opp uten andre inntekter, og nå er vi i hvert fall fire stykker som lever fullt og helt av det. Men hvis man bare skal gjøre det som gir umiddelbar gevinst, er det ikke så mye man får gjort. Man må tenke litt langsiktig, avslutter Draugsvoll.

FLYTTING: En stor del av nydyrkingsarbeidet er å flytte masse fra et sted og legge det utover der det skal dyrkes.
FLYTTING: En stor del av nydyrkingsarbeidet er å flytte masse fra et sted og legge det utover der det skal dyrkes.
OVERSIKT: Fra lufta kan man se hvordan det møysommelige nydyrkingsarbeidet har flatet ut kupert terreng, og gjort det tilgjengelig for store landbruksmaskiner. Foto: Privat
OVERSIKT: Fra lufta kan man se hvordan det møysommelige nydyrkingsarbeidet har flatet ut kupert terreng, og gjort det tilgjengelig for store landbruksmaskiner. Foto: Privat

Denne saken står på trykk i Norsk Landbruk nummer 6/2021 og ligger åpent på nett for våre abonnenter.

Neste artikkel

Treffer kvotetaket i 2021