Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nye soppmidler korn

Langtidsvirkende mot sopp i hvete og bygg

Soppsykdommer er blant de store avlingstyvene i kornproduksjon.

– Dette er faktisk det første midlet vi har fått godkjent siden det nye regelverket trådte i kraft i 2015, forklarer Ragnhild Nærstad i Syngenta.

Soppsykdommer i korn er blant de største avlingstyvene vi har så god beskyttelse mot soppsykdommer er avgjørende for å kunne ta høye avlinger. Men det er hele tiden et våpenkappløp mellom soppen som over tid vil utvikle resistens mot midlene som brukes, eller mot resistensen vi har avlet inn i kornsortene. Derfor er det nødvendig at det med jevne mellomrom kommer nye virkestoffer som soppene ikke enda har utviklet resistens mot.

– De to produktene vi har fått godkjent har et nytt virkestoff i SDHI-gruppen som kalles for Solatenol og det virker lenge og det virker mot alle sopp-sykdommene vi har i korn. Det er spesielt bra på hvetebladprikk og gulrust, forklarer Nærstad.

Blokkerer: Virkestoffet i Elatus Era heter solatenol og virker på det viset at det blokkerer enzymaktiviteten i mitokondriene på soppen forklarer Ragnhild Nærstad i Syngenta.
Annonse

Produktene kalles for Elatus Plus og Elatus Era der den førstnevnte kun har virkestoffet Solatenol mens sistnevnte har Solatenol i kombinasjon med prothioconazole som hemmer oppbyggingen av soppens cellevegger. Soppmidler i SDHI-gruppen ble først tatt i bruk for 50 år siden, men det var ikke før på 00-tallet at de første bredspektrede soppmidlene til bruk i planteproduksjon ble sluppet på markedet.

– Solatenol er minst bra mot fusarium, i hvete er det egentlig ingen soppmidler på markedet som har fullgod virkning mot fusarium. Men vi kan komme til å ha det om noen år om vi får midlet godkjent, forklarer Nærstad.

Måten dette nye virkestoffet fungerer på er at solatenol-molekylet sprayes på plantene og tas opp i bladverket, eller direkte av sopphyfene, der det blokkerer enzymaktiviteten i mitokondriene. Mitokondriene er sopp-cellenes kraftverk og de slutter å fungere slik at sopphyfene sulter ihjel. Om soppen får lov til å utvikle seg stjeler den sukker fra planten til bruk i sine egne mitokondrier, sukker som da ikke går til å sette frø og lage større avling.

– Det som er en stor fordel med solatenol, kontra andre virkestoffer på markedet, er at det er veldig biokjemisk stabilt slik at det gir plantene beskyttelse i lang tid. Det fordeler seg også veldig godt i bladet noe som gjør at hele planten er beskyttet, forklarer Nærstad.

Dokumentasjonen på at soppsprøyting fungerer er rimelig tydelig og Nærstad viser til at i hvete har 80 forsøk over mange år vist en avlingsøkning på 17 prosent og over 114 forsøk i bygg en økning på 18 prosent. Og i følge Syngenta skal midler med solatenol-virkestoffet fungere enda bedre.

– I Finland har de sett en avlingsøkning, under de forholdene de hadde der, på 300 kilo per dekar ved bruk av Elatus Era kontra ubehandlet korn og dette er mer enn for andre soppmidler på markedet. Mer-avlingen kommer av at solatenol virker lengre og beskytter plantene i lengre tid en de gamle midlene, forklarer Nærstad.

Neste artikkel

Håper på Spotlight Plus som Reglone-erstatter