Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Øko-grunder: Vi må tørre å snakke om forskjellene

Vi kommer ikke noen vei hvis vi fortsetter å si at alt norsk er like bra, mener Kolonihagen-grunder Arnt Ove Dalebø.

Kolonihagen-grunder Dalebø tror framtida er økologisk. Foto: Camilla Mellemstrand

Han var en av foredragsholderne da det meste som kunne kravle og gå av potetentusiaster var samlet til faglig og sosialt påfyll på Gardermoen i begynnelsen av denne uka.

Temaet Dalebø skulle snakke om var hvordan man kan lykkes med økologi og bærekraft i framtida.

Økologisk er minimum

Dalebø delte sine erfaringer med hvordan Kolonihagen har lyktes med å få økologiske produkter inn i 600 Rema 1000 butikker.

– Det er ikke nok at produktene er økologiske og folk vil ikke ha moraliserende pekefingre. Debio-godkjenning er et minimum som ligger i bunn, men vi må framheve hva som er spesielt med produktene. Vi må framheve menneskene bak, historiene og drive folkeopplysning, slik at forbrukerne forstår hvorfor kvaliteten på våre produkter er verdt å betale ekstra for, sa Dalebø.

Lykkelige frilandsgriser

Han viste reklamefilmer for Kolonihagens egg og Kolonihagens frilandsgris, hvor verpehønene flakser rundt under 1000 frukttrær og hver frilandsgris har 200 kvadratmeter til disposisjon.

– Vi bruker aldri skuespillere i filmene våre. Det er viktig at forbrukerne får møte bøndene som lager maten og høre deres tanker. Våre ribber til 199 kroner kiloen ligger vedsiden av ribber til 39,90, men det var likevel venteliste på dem. En sekspakning med våre egg koster fem kroner mer enn andre økologiske egg, men vi har likevel ikke problemer med å selge dem, fortalte Dalebø.

Ti år etter

Mens økologiske varer utgjør 1,7 prosent av totalomsetningen i norsk dagligvare, er tilsvarende tall for Danmark, i følge Dalebø, 13,3 prosent.

– Jeg tror ikke Norge er annerledes-landet, men at vi bare ligger ti år bak. Den oppvoksende generasjonen tenker annerledes enn oss og enn besteforeldregenerasjonen. Vi må være forberedt når de for alvor inntar matbutikkene, sa Dalebø.

Kolonihagen har alt fra kjøtt og meieriprodukter til kaffe og syltetøy i sin portefølje, men lite frukt og grønt.

Annonse

– Vi vil gjerne komme i kontakt med bønder og høre deres ideer om hvordan vi kan fortelle ekte gode historier om hvordan for eksempel økologiske poteter skiller seg fra konvensjonelt produserte poteter, sa Dalebø.

Krevende å være produsent

Etter Dalebøs foredrag snakket Jens Edvard Kase, som produserer både konvensjonelle og økologiske poteter og grønnsaker. Kase er også kulturansvarlig for økologisk i Gartnerhallen. Kase var ikke like sikker på at økologisk er framtida.

– Det er sant at forbruket av økologiske varer øker, men det er fordi sortimentet øker. Vi ser ingen vekst på økologiske poteter eller grønnsaker. I dag utgjør økologiske poteter 1,4 prosent av totalmarkedet for potet. De økologiske produsentene vi allerede har her i landet kunne produsert mye mer, men markedet er ikke der foreløpig, sa Kase.

Trått marked

Han tror det er mange årsaker til at salget av øko-potet går trått.

– På forbrukersida tror jeg det skyldes at det er dyrere, at bevisste forbrukere er flinkere til å spise opp alt de kjøper og derfor kjøper mindre og at tilliten til norskprodusert mat generelt er høy. Folk tenker at norsk er bra nok, maten trenger ikke være økologisk. Nå har flere butikker begynt å samle alle økologiske produkter på ett sted i butikken, slik at folk allerede har plukket med seg det de skal ha når de kommer fram til den økologiske avdelingen. Vi tror det er bedre hvis produktene ligger vedsiden av hverandre, slik at folk har et mer reelt valg, sa Kase.

Han trakk også fram det offentliges manglende satsing.

– Dagens politikere ønsker ikke å stimulere økologisk produksjon. De vil ha en produksjon i tråd med etterspørselen, men vil ikke være med å øke etterspørselen ved hjelp av innkjøpsordninger i statlige kantiner for eksempel. At det ikke lenger er et mål at 20 prosent av omsetningen og produksjonen skal være økologisk, har gjort det vanskeligere å lykkes, sa Kase.

Jens Edvard Kase produserer både konvensjonelle og økologiske poteter og grønnsaker og registerer at salget går trått. Foto: Camilla Mellemstrand

Ingen økologiske lomper

Blant foredragsholderne var også Linn Irene Bye fra Norges største lompebakeri, Buer AS. Lompene fra Buer er inne i alle de store kjedene og Bye fortalte at bedriften har vært svært opptatt av å få Nyt Norge-merket på alle sine produkter, men at de foreløpig ikke har noen økologiske produkter i sitt sortiment.

– Vi holder til ikke langt fra Hans Edvard Kase og har vært i dialog med ham, men for oss er det rett og slett et spørsmål om råvarepris. Vi tror ikke noen er villig til å betale 60-80 kroner for en pakke med seks til åtte lomper, selv om de er økologiske, sa Bye.

Linn Irene Bye i Buer lompebakeri skulle gjerne produsert økologiske lomper, men da må råvareprisen ned.

Neste artikkel

Sprer vas om Økologisk Norge