Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økte veksten 40 prosent

Amerikanske forskere har genmodifisert fotosyntesen.

Gjennom å rette opp i en "feil" i fotosyntesen har amerikanske forskere klart å øke avlingen med 20 prosent på tobakksplanter. Nå står hvete, soya, potet og åkerbønner for tur.

"Hva om din evne til å fø deg selv var avhengig av en prosess som tok feil 20 prosent av tiden?" spør forsker Amanda Cavanagh ved Universitetet i Illinois.

Hun har sammen med sine kolleger vist hvordan det er mulig å genmodifisere fotosyntesen i tobakksplanter noe som ga 40 prosent økt avling.

To tredjedeler av alle kaloriene vi mennesker spiser kommer direkte eller indirekte fra fire planter; ris, hvete, soyabønner og mais. Men veksten av de tre førstnevnte er imidlertid hindret av en kortslutning i fotosyntesen.

Problemet er at rubisko, enzymet som fanger CO2-molekylet fra luft, tar feil molekyl omtrent hver femte gang. I stedet for å fange et CO2-molekyl som planten trenger i fotosyntesen, fanger planten et oksygenmolekyl. I stedet for å å produsere sukker og energi for planten, produseres glykol og ammonium, stoffer som er giftige for planten.

Annonse

For å fikse dette problemet har plantene utviklet energikrevende prosesser som kvitter seg med gift-stoffene og denne prosessen er så energikrevende at plantene vokser mindre som følge av den.

Men mais, og enkelte bakterier og alger, har utviklet mekanismer som hindrer at rubisko-enzymet blir eksponert for oksygen, og noen bakterier har utviklet mer effektive metoder for å kvitte seg med giftstoffene. Disse to strategiene inspirerte forskerne til å genmodifisere fotosyntesen tobakksplanter til å mer effektivt kvitte seg med giftstoffene.

Tobakksplanter er veldig enkle å dyrke og de er relativt lette å genmodifisere. I tillegg har de korte generasjonsintervall slik at de raskt setter frø, noe som gjør det raskere for forskerne å se hvordan gen-endringene fungerer i praksis.

Forskerne genmodifiserte 1200 tobakksplanter som første år ble dyrket i et drivhus, før det fulgte to år med felt-tester. Hele veien selekterte for de plantene som vokste best og etter to år ble de beste plantene modne rundt ei uke tidligere enn umodifiserte planter og de hadde rundt 40 prosent økt avling.

Etter å ha vist at konseptet fungerer i tobakksplanter skal forskerne genmodifisere soyabønner, ris, potet, tomat, aubergine og åkerbønner for å se hvor stor avlingsøkning det er mulig å hente ut der. Når de har vist at det er mulig vil de søke om godkjenning hos det amerikanske mattilsynet, FDA. De anslår at testing og undersøkelser om de er trygge å spise vil ta minst 10 år og koste halvannen milliard kroner.

Forskningen er publisert i Science.

Neste artikkel

Danmarks svar på Bioteknologirådet: Uetisk å ikke ta i bruk GMO