Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Reagerer på Tines nye råd om sporer

Forsker mener Erik Brodshaug er for rask med å endre Tine Rådgivings råd for å unngå sporer i grovfôret.

Sporeforsøket til Tine kan inneholde litt for mange tilfeldigheter til at det er forsvarlig å endre sporerådene, mener forsker Åshild Taksdal Randby.

– Jeg synes Erik Brodshaug er for rask med å endre på sporerådene. Det kan være mange tilfeldigheter i undersøkelsen, mener Randby, som forsker på husdyrernæring og fôrkonservering ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, NMBU.

Hun sier at arbeidet med sporer i fôr og melk er komplisert fordi svært mange forhold påvirker innholdet i melketanken. Sporer av Clostridium tyrobutyricum i ferdig surfôr påvirkes av mengden som er i graset ved høsting, inkludert forurensing av jord og gjødsel i avlingen.

– I hvilken grad bakterien formerer seg gjennom ensileringsprosessen har svært stor betydning, selv om man av og til opplever dårlig samsvar mellom smørsyre i surfôret og innholdet av sporer. Oppformeringen i surfôret påvirkes av type og mengde av tilsatt ensileringsmiddel, i tillegg til en rekke andre faktorer som grasets grovhet, oppkutting, tørrstoffinnhold, proteininnhold, og hvor raskt og godt massen komprimeres og tettes, forteller hun.

Randby mener det er beklagelig at Tine endrer sine råd om bruk av ensileringsmidler kun på basis av denne ene undersøkelsen. Hun drar fram hovedforskjellene i virkemekanismene hos de tre typene ensileringsmidler i Tines datamateriale, i tillegg til ensilering uten tilsetning.

Åshild Taksdal Randby forsker på husdyrernæring og fôrkonservering ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, NMBU. Foto: Marianne Røhme

Den første viktige forskjellen er at syreholdige ensileringsmidler reduserer varmgang i graset ved innlegging i silo. Gjæringa begrenses, slik at surfôret likner mer på det opprinnelige graset, og surfôropptaket øker sammenlignet med surfôr uten tilsetning. Surfôret blir mer stabilt ved åpning. Det er med andre ord mindre utsatt for varmgang.

Kofasil Ultra, og andre tilsvarende nitrittholdige kjemiske produkter, har en hemmende effekt mot Clostridium tyrobutyricum, men reduserer ikke varmgangen i gras under innlegging. Økt risiko for utvikling av sterkt giftige nitrøse gasser gjør at nitrittholdige ensileringsmidler ikke må brukes i siloer, kun i rundballer.

Annonse

Inokulanter (melkesyrebakteriekultur) kan i noen tilfeller bidra til å styre gjæringa i riktig retning og gi en ønsket surfôrkvalitet. I andre tilfeller har de ingen virkning. Ved lavt tørrstoff-innhold kan melkesyregjæringa bli så kraftig at fôropptaket reduseres.

I Norsk Landbruk forteller Arne Kolnes fra Lista at han og broren, Sven Gunnar, blei kvitt problemene med anaerobe sporer da de kuttet ut syre og gikk over til det biologiske ensileringsmiddelet Silomax Speziale+. Foto: Dag Idar Jøsang

Forskeren forteller at hun selv, sammen med blant andre Stine Gismervik, har utført et internasjonalt publisert laboratorieforsøk hvor man ikke hadde noen som helst effekt av inokulanten.

– Biologisk ensileringsmiddel kom ut helt likt som der det ikke var brukt ensileringsmiddel. Vi hadde en god effekt på gjæringskvaliteten i prøvene med bruk av syrepreparat og Kofasil Ultra, men Kofasil var i tillegg overlegen på innhold av sporer. Det var det eneste middelet som greide å hindre oppblomstring av sporer i surfôr under vanskelige forhold.

– Generelt fordeler sporer av Clostridium tyrobutyricum seg ujevnt i surfôret. I punkter hvor surfôrmassen er dårlig komprimert, og hvor luft har kommet til, kan innholdet av sporer være svært høyt selv om sporer ikke kan påvises i de store mengdene av surfôret fra den samme siloen. Det er av stor betydning at fôr fra slike utsatte punkter sorteres vekk. Små mengder sterkt sporeholdig surfôr kan forurense en stor batch med fullfôr.

Erik Brodshaug (t.v.) har ikke tilstrekkelig grunnlag for å gi Geir Henning Eid Fjuk, og de andre rådgiverne til Tine, nye råd om bruk av ensileringsmiddel, mener forsker Åshild T. Randby. Foto: Dag Idar Jøsang

– Det er innholdet av sporer i surfôr slik det presenteres på fôrbrettet som er av betydning for sporeinnholdet i melk. Når surfôr kuttes opp, og spesielt hvis det blandes med andre fôrmidler, kan temperaturen, og derved antall uønska mikroorganismer, øke raskt.

– Det ville være lurt av Tine å avvente videre forskning og erfaring før de forkaster sin gamle kunnskap om årsaker til sporer i melk. Nåværende kunnskapsstatus er framkommet gjennom forskning i mange land over en årrekke, og det trengs solid dokumentasjon før rådene bør endres så dramatisk som foreslått i Norsk Landbruk, sier Åshild T. Randby.

Neste artikkel

Hausta 28 rundballar på 5 dekar