Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Roboter i jordbæråkeren innen fem år

Mangel på arbeidskraft tvinger fram nye løsninger

Skånsom: Bæra ramler rett ned i jordbærkurven for å redusere håndtering og gi mindre skader på bæra. Plukkeren griper rundt bæra og snitter stilken med en liten kniv.

– Vi har vært verden over, i England, California og Japan, og sett på ulike robotprosjekter i landbruket. Dette er uten tvil den største samlinga av robotforskere noe sted i verden, og det er også prosjektet som med god margin har kommet lengst, sa Richard Herden, forsknings- og utviklingssjef for Berry Gardens, en av Storbritannias største fruktprodusenter.

Han hadde tatt turen til Ås og NMBU i begynnelsen av august og var full av lovord om robotarbeidet som foregår i det norske landbruksmiljøet.

Den dagen herden besøkte Ås, skulle den tre ukers lange robotsommercampen avsluttes for et femtitalls studenter, doktorgradsstipendiater og professorer fra 12 forskjellige land og fire forskjellige universiteter. Stjernen i showet, landbruksroboten Thorvald, var selvsagt også med.

– Vi er overbeviste om at roboter vil revolusjonere landbruket og måten vi produserer mat på, men robotene kommer ikke til å erstatte mennesker. Vi skal jobbe sammen med dem, forklarte professor ved NMBU, Pål Johan From.

Selve thorvald-roboten er i grunnen bare plattformen, som dagens traktorer. En må ha redskap å henge på dem, og feltarbeid med nye redskaper var blant aktivitetene på sommercampen. Forskerne har blant annet jobbet med å utvikle systemer for å gjøre presise registreringer i planteavl og for å slå enga. Men prosjektet som fikk mest spalteplass, var robotisering av jordbærplukking og jordbærhåndtering.

– Vi står overfor et «labourgeddon» i frukt- og bærproduksjon. På grunn av Brexit manglet vi ti prosent av plukkerne vi trengte i fjor og 35 prosent av dem vi trengte i år. Frukt og bær råtner i åkeren, og ingen vet hva som skjer neste år. Derfor er vi interesserte i alt som kan øke plukkernes produktivitet i en takt og skala vi aldri har prøvd før, forklare Herden.

Annonse

Mannen som er satt til å lede arbeidet med plukkeroboten, heter Ya Xiong og kom fra Kina for to år siden for å ta doktorgrad ved NMBU. Vi fikk presentert versjon 2.0 av roboten, som nå har fått navnet «Shiva».

– Fjorårets versjon hadde bare én robotarm, men hvis man vil øke plukketakten, er det enkleste å øke antall robotarmer. Siden denne versjonen har to armer, har den fått navnet etter hinduguden med flere armer, forklarte Xiong.

Shiva skal i felt være montert på en Thorvald-plattform, men under presentasjonen sto den på noen paller i robotverkstedet på Ås. Da Xiong kjørte en demonstrasjon av Shiva, ble flere i den engelske delegasjonen overrasket over hvor fort den plukket, kontra fjorårets versjon.

– Det største problemet nå er å få den til å plukke bær som henger i klaser, for da blir de vanskelige å identifisere. Men enkeltbær går veldig fint, sa Xiong.

Forskerne kjørte også en demonstrasjon på hvordan Thorvald-roboten kan jobbe sammen med plukkere for å kjøre kasser med ferdigplukka jordbær fra åkeren og til lager.

– I løpet av fire til fem år tror jeg dette systemet kan konkurrere med vanlige plukkere, sa Xiong.

Neste artikkel

Tester robot-jordbærplukker