Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Satser på grasprotein

Danske bønder vil kutte i soyaimporten

Forskere ved Århus Universitet i Danmark har klart å fremstille protein fra gras som kan erstatte soya i kraftfôr til enmaga dyr. Illustrasjonsbilde.
Forskere ved Århus Universitet i Danmark har klart å fremstille protein fra gras som kan erstatte soya i kraftfôr til enmaga dyr. Illustrasjonsbilde.

– Den nye teknologien er et gjennombrudd. Den åpner for at vi skal kunne tjene mer penger samtidig som vi blir mer klima- og miljøvennlige og skaper en teknologi som kan eksporteres til resten av verden, sier Thor Gunnar Kofoed, viseformann i Landbrug og Fødevarer.

Danske bønder og ingeniører er nå klare til å bygge ut en teknologi som de mener skal fikse ett av landbrukets største miljøproblem og legge til rette for et dansk eksporteventyr; protein fra gras.

Flere års forskning ligger til grunn for de nye fôrfabrikkene som skal bygges i Danmark skriver avisa finans.dk. Grasprotein skal erstatte soya i fôret til enmaga dyr og med det kutte i importen av den utskjelte søramerikanske soyaen.

– Proteinkonsentratet vi utvinner på testanlegget har i enkelte tilfeller hatt høyere proteininnhold enn soyaskrå (det som er igjen etter at oljen er pressa ut av soyaen. red. anm). Vi oppnår typisk et proteininnhold på 50 og noen ganger oppi 60 prosent, sier Uffe Jørgensen, senterleder ved Institutt for agroøkologi ved Århus Universitetet.

Danske bønder importerer 1,5 millioner tonn soyaskrå i året som inngår i kraftfôr til ulike dyreslag. I Danmark som i Norge kritiseres denne importen for at den fører til avskoging og lite miljøvennlig produksjon i Sør Amerika. Beregninger fra forskerne tyder på at produksjon av grasprotein fra 5 000 000 dekar kunne nullet ut soyaimporten.

Annonse

– I begynnelsen var det mange som anså dette som et helt umulig prosjekt som forutsatte at nesten alt areal i Danmark måtte settes av til produksjon av gras. Men ved å legge om de 480 000 dekarene vi allerede driver med gras til høytytende sorter vil vi langt på vei kunne bli selvforsynte med protein, mener Jørgensen.

Miljøgevinsten i Danmark ville komme først og fremst fra redusert nitrogenavrenning, noe danskene er veldig opptatt av.

– Avrenningen av nitrogen fra grasmark er langt lavere enn der det dyrkes ettårig korn eller mais. Gras er også bedre til å binde karbon i jorda og vi bruker nesten ikke plantevernmidler i grasproduksjon, forklarer Jørgensen.

For å realisere disse hårete planene måtte det bygges rundt 200 anlegg der graset presses og safta sentrifugeres, hvorpå proteinet skal tørkes ut på sentrale anlegg. Det første anlegget for tørking bygges nå av samvirket Vestjysk Andel og skal behandle gras fra 12 000 dekar.

Protein fra gras har også vært testet i Norge, men da uten at grassafta ble tørket ut før den inngikk i fôret.

Neste artikkel

Utnytter vekstskiftet maksimalt