Han og kolleger ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Landbruk Nordvest har fått penger fra Forskningsrådet til et fireårig prosjekt for å kartlegge de totale beitetapene og -skadene fra hjort.
– Vi skal estimere hvor mye av maten hjorten spiser som kommer fra innmarka. Da vil vi ut ifra bestandstettheten, kunne beregne de samlede tapene, forteller Mysterud.
I prosjektet «AgriDeer», som starter opp til våren, vil forskerne sette opp små «bur» på enga som hjorten ikke kan komme seg innenfor. Ved å sammenligne veksten inne i «burene» med veksten utenfor, kan forskerne beregne beiteskadene. Tilsvarende studier er tidligere gjort flere steder i landet, men ikke systematisk.
– Hvis du måler skade som reduksjon i biomasse, vet vi at avlingsskadene mange steder overstiger 50 prosent. Tapene er særlig store på ny eng. Når hjorten kommer inn på enga, kaster den seg over de mest smakelige grasartene, særlig timotei. Og da går denne ut, forteller Mysterud.
Han sier hjorten normalt beiter mest på enga på våren og om vinteren.
– Om sommeren trekker hjorten ofte høyere opp i terrenget, der det er bra med naturlige beiteplanter, sier Mysterud.
– En del stasjonære hjort blir likevel igjen i lavlandet og kan stå for en stor del av avlingstapet. Akkurat hvor mye, skal vi forsøke å beregne i prosjektet.