Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skal kartlegge beitetapene

– Vi kunne ikke hatt en så stor hjortebestand som vi har i dag, hvis det ikke var for all den maten hjorten finner i innmarka, sier hjorteforsker og professor Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo.

INNENFOR: Dette burbildet er tatt av feltvert og bonde Knut Emil Mæle fra Aure. Hadde ikke hjort beitet på enga, ville den ha stått like høyt som graset inne i buret. Foto: Knut Emil Mæle
INNENFOR: Dette burbildet er tatt av feltvert og bonde Knut Emil Mæle fra Aure. Hadde ikke hjort beitet på enga, ville den ha stått like høyt som graset inne i buret. Foto: Knut Emil Mæle

Han og kolleger ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Landbruk Nordvest har fått penger fra Forskningsrådet til et fireårig prosjekt for å kartlegge de totale beitetapene og -skadene fra hjort.

– Vi skal estimere hvor mye av maten hjorten spiser som kommer fra innmarka. Da vil vi ut ifra bestandstettheten, kunne beregne de samlede tapene, forteller Mysterud.

I prosjektet «AgriDeer», som starter opp til våren, vil forskerne sette opp små «bur» på enga som hjorten ikke kan komme seg innenfor. Ved å sammenligne veksten inne i «burene» med veksten utenfor, kan forskerne beregne beiteskadene. Tilsvarende studier er tidligere gjort flere steder i landet, men ikke systematisk.

Store tap: – Avlingsskadene overstiger mange steder 50 prosent. Tapene er særlig store på ny eng, sier professor Atle Mysterud.
Store tap: – Avlingsskadene overstiger mange steder 50 prosent. Tapene er særlig store på ny eng, sier professor Atle Mysterud.
Annonse

– Hvis du måler skade som reduksjon i biomasse, vet vi at avlingsskadene mange steder overstiger 50 prosent. Tapene er særlig store på ny eng. Når hjorten kommer inn på enga, kaster den seg over de mest smakelige grasartene, særlig timotei. Og da går denne ut, forteller Mysterud.

Han sier hjorten normalt beiter mest på enga på våren og om vinteren.

– Om sommeren trekker hjorten ofte høyere opp i terrenget, der det er bra med naturlige beiteplanter, sier Mysterud.

– En del stasjonære hjort blir likevel igjen i lavlandet og kan stå for en stor del av avlingstapet. Akkurat hvor mye, skal vi forsøke å beregne i prosjektet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Tre tiltak for å redusere hjorteskadene