Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
ADI: Hvor mye slangeagurk kan en herremann på 84 kilo spise per dag før han når grensa for akseptabelt daglig inntak? Foto: Øystein Heggdal
ADI: Hvor mye slangeagurk kan en herremann på 84 kilo spise per dag før han når grensa for akseptabelt daglig inntak? Foto: Øystein Heggdal

Skitten markedsføring

400 kilo agurker kan jeg spise for å komme nær grensa for hvor mye plantevernmidler jeg bør få i meg.

Det er først nå når vi begynner å ha en forståelse av begrepene NOAEL, ADI og MRL, at vi kan begynne å vurdere hvor mye av de ulike prøvene tatt av grønnsaker, frukt og bær, som vi kan spise hver dag.

Ved å legge inn verdier på akseptabelt, daglig inntak for alle de 122 virkestoffene fra Mattilsynets rapport i 2020, kan vi begynne å beregne hvor mye jeg (84 kilo) kan spise av de ulike prøvene.

På de prøvene der det er listet opp flere virkestoffer (på en prøve fra Tyrkia fant de 16 virkestoffer), er det virkestoffet lambda-cyhalothrin som begrenser hvor mye jeg kan spise av for eksempel rosiner; 3,3 kilo rosiner per dag. De andre virkestoffene gjenfinnes i en konsentrasjon som gjør at jeg kan spise mellom 3,7 kilo og 1,6 tonn av disse rosinene om dagen resten av livet, uten negative helsekonsekvenser fra rester av plantevernmidler. Negative helsekonsekvenser av å spise kilovis med rosiner hver dag er en annen sak.

MYE KRYDDER I MATEN

Om vi starter med topp-tre-grønnsaker i Økologisk Norge sin Skitten Nitten-kampanje, er det slangeagurk, bønner med belg og koriander vi bør unngå.

Prøven av slangeagurk (V020-00577-7) med mest plantevernrester begrenser mitt daglige inntak til 18 kilo agurker om dagen. I snitt for alle de 24 prøvene kan jeg spise hele 385 kilo agurker hver dag, før jeg når ADI. Vel å merke om det er bare gjennom agurk jeg får i meg en gitt type virkestoff. Men om jeg spiser nesten 400 kilo agurker om dagen, blir det kanskje ikke plass til så mye mer.

Agurk: Den skitneste av alle skitne grønnsaker på Økologisk Norges liste, gir rom for et daglig inntak på rett under 400 kilo agurker per dag.
Agurk: Den skitneste av alle skitne grønnsaker på Økologisk Norges liste, gir rom for et daglig inntak på rett under 400 kilo agurker per dag.

For bønner med belg er det en prøve fra India som skiller seg ut. Jeg skal ikke spise mer enn 113 gram av disse bønnene før jeg når ADI for et stoff som heter Omethoate, et insektmiddel i klassen organofosfater. Ellers viser de andre prøvene at jeg kan spise mellom 12 kilo og 2,8 tonn bønner per dag.

På koriander er det tatt fire prøver, og jeg kan ikke spise mer enn 600 gram koriander av den ene prøven per dag før jeg når ADI for lambda-cyhalothrin. De to neste prøvene gir meg rom for å krydre maten med mellom tre og fire kilo koriander per dag. Den siste tillater et daglig inntak på nesten 200 kilo koriander per dag.

25 KILO ROSINER

På pallplassen til Økologisk Norges liste over skitten frukt og bær finner vi sitrusfrukter, rosiner og jordbær. Mattilsynet har tatt hele 59 prøver av ulike typer sitrusfrukter; appelsiner, sitroner, mandariner, lime og klementiner.

Det er prøven V020-00562-2 fra Sør-Afrika som må kalles verstingen, der jeg ikke skal spise mer enn 80 gram appelsiner per dag for å nå ADI for ugrasmiddelet 2,4 D. For sitrusfukter generelt er det faktisk hele 22 prøver der Mattilsynet finner virkestoffer i slike konsentrasjoner, at jeg må spise under én kilo appelsiner om dagen for å holde meg under ADI. Men i snitt for de 60 prøvene kan jeg spise 13 kilo sitrusfrukter per dag.

Rosiner, eller druer som det egentlig er, virker å være en vekst som sprøytes med mye forskjellig, og som nevnt fant de hele 16 forskjellige virkestoffer på en prøve fra Tyrkia. Det er imidlertid en prøve fra Afghanistan som gir lavest, daglig inntak av rosiner med én kilo, før jeg når ADI for Lambda-cyhalothrin (igjen!). I snitt for de elleve prøvene kan jeg spise 25 kilo rosiner per dag.

50 KILO JORDBÆR OM DAGEN

Annonse

Økologisk Norge har i flere år gjort et nummer av at jordbær er spesielt farlig, og skriver i en sak i 2020 at «Mattilsynet fant giftrester i 94 prosent av prøvene av norske jordbær. Giften er inne i bærene».

Lite rester: Det er enorme mengder jordbær vi må spise hver dag for å nå grensa for akseptabelt, daglig inntak av restene med plantvernmidler de finner på bæra. Arkivfoto: Norsk Landbruk
Lite rester: Det er enorme mengder jordbær vi må spise hver dag for å nå grensa for akseptabelt, daglig inntak av restene med plantvernmidler de finner på bæra. Arkivfoto: Norsk Landbruk

I 2020 ble det tatt 19 prøver av norske jordbær, og jeg kan spise hele seks kilo jordbær før jeg når ADI av den prøven som det var mest rester i. I snitt kan jeg spise 50 kilo norsk jordbær om dagen resten av livet og holde meg under ADI.

Norske jordbær: Det er rom for å spise ganske mye jordbær per dag før man når ADI for de ulike virkestoffene som gjenfinnes på bæra.
Norske jordbær: Det er rom for å spise ganske mye jordbær per dag før man når ADI for de ulike virkestoffene som gjenfinnes på bæra.

På utenlandske jordbær finner de litt mer, og der skal jeg ikke spise mer enn 1,1 kilo av en prøve fra Nederland, før jeg når ADI for virkestoffet fluopyram. I snitt kan jeg faktisk spise mer utenlandsk jordbær om dagen (22 kilo) enn norsk jordbær, på grunn av en prøve fra Nederland som drar snittet voldsomt opp, der de finner så lite rester av plantevernmidler at jeg kan spise 170 kilo jordbær per dag.

ØKOLOGISKE GIFTER

Men det var ikke bare på konvensjonelt dyrket frukt og grønt, at NIBIO fant reststoffer av plantevernmidler, de fant det også på økologisk dyrket mat. Enkelte virkestoffer er godkjent for bruk i økologisk, og for dem gjelder samme systemet for godkjenning. NIBIO finner ikke så mye, bare fire virkestoffer i fire av 87 prøver.

En prøve med økologisk banan fra Ecuador har ikke mer av virkestoffet 2-phenylphenol, enn at jeg kan dytte i meg 800 kilo bananer om dagen. En prøve økologisk matpotet fra Italia gir rom for å spise 280 kilo potet om dagen, og en prøve økologisk paprika fra Spania gjør at jeg kan spise 54 kilo paprika om dagen.

Men en prøve økologisk spinat fra Italia har såpass mye av virkestoffet spinosad, at jeg ikke skal spise mer enn 320 gram spinat om dagen. Dette i motsetning til på konvensjonelt dyrket spinat, der den prøven som i størst grad begrenser inntaket mitt, gir rom for å spise mer enn ti ganger så mye spinat om dagen (3,8 kilo) før jeg når ADI.

RISIKO ER RELATIVT

Å telle antall virkestoffer, og så presentere det på ei liste over «skitne» matvarer som Økologisk Norge har gjort, er ikke så mye mer enn et PR-jippo for å selge mer økologisk mat, og gjør oss i veldig liten grad i stand til å vurdere risiko.

Det er som å lage ei liste med latinske navn på dyr som krysser norske veier hvert år. Risikoen med å kjøre på en Apodemus sylvaticus (skogmus), en Rana temporaria (frosk) eller en Alces alces (elg) er radikalt forskjellig, selv om alle er dyr og alle krysser veien.

Problemet oppstår når folk leser Økologisk Norge sin liste og begynner å bekymre seg for alle froskene og skogmusene som krysser veien i stedet for elgen.

Hvis folk reduserer sitt forbruk av frukt og grønt på grunn av denne lista, risikerer de langt større helseproblemer, fordi de ikke får i seg nok frukt og grønt, enn de hypotetiske helseproblemene de unngår ved å ikke få i seg homeopatiske restmengder plantevernmidler.

Det er en risiko med alt vi foretar oss. Om all matproduksjon skal legges om til økologisk, risikerer vi å ikke ha nok mat. Og vi risikerer å omdanne resten av den gjenværende villmarka på kloden, til åker for å produsere nok mat. Om ikke kornprodusenter kan sprøyte mot sopp, risikerer vi at det vil øke sjansene for mykotoksiner i maten.

Måten vi har regulert plantevernmidler i Europa på, er i grunnen veldig god, fordi den veier fordeler mot ulemper. Ja, det finnes virkestoffer som bør fases ut, men da som regel av hensyn til de som jobber med dem, eller av hensyn til miljøet, og ikke av hensyn til forbruker.

Toksikologi-ordliste for dummies

Akutt giftighet: Symptomer som opptrer etter en enkelt eksponering, eller flere eksponeringer i løpet av en enkelt dag. Symptomene kommer som regel innen to uker.

Kronisk giftighet: Symptomer som kommer som følge av lang tids eksponering. Inkluderer ikke-dødelige, men alvorlige helsekonsekvenser.

Negative helsekonsekvenser: En forandring i kroppens funksjoner som fører til sykdom eller død.

LD50: Forteller oss hvor stor dose av et stoff som trengs for å ta livet av halvparten av forsøksdyrene, typisk rotter eller mus, i dyreforsøk. Oppgis i milligram per kilo kroppsvekt; jo lavere tall desto høyere giftighet.

NOAEL (No observed adverse effect level): Den høyeste dosen som kan inntas over tid, uten at det gir negative helsekonsekvenser. Bestemmes ut fra dyreforsøk.

LOAEL (Lowest Observed Adverse Effect Level): Den laveste dosen som har gitt negative helsekonsekvenser. Bestemmes ut fra dyreforsøk.

ADI (Akseptabelt daglig inntak): Et estimat på hvor mye av et stoff et menneske kan innta daglig gjennom hele livet, uten noen negative helsekonsekvenser. Settes som regel fra mellom en 100-del til en 1 000-del av NOAEL, avhengig av hvor gode data de har.

MRL (Maximum residens level): Grense for hvor mye av et gitt plantevernmiddel det er tillatt å finne på en gitt matvare. MRL forkastes om ADI passeres ved et normalt inntak av matvaren.

Neste artikkel

Mattilsynet svarer på kritikken