Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik fornyer du enga

Forskere i NIBIO gir svar på hvordan man får høy avling med minst mulig bruk av plantevernmidler.

Forskere hos NIBIO har sett på integrerte ugrastiltak, som brakklegging og jordbearbeiding i kombinasjon med glyfosat. Arkivfoto: Camilla Mellemstrand

Hvordan bekjemper man ugras med minst mulig bruk av plantevernmiddel, og samtidig sikrer seg høy grovfôravling, når man etablerer ny eng?

Etter hvert som enga blir eldre kommer ulike ugrasarter inn, og avhengig av mengde og hvilke arter som dominerer kan ugras i grasmark skade eller bidra til grovfôravlinga. Derfor kan det bli behov for å fornye enga og så ny gras- og kløverblanding for å holde avlingsnivået og fôrkvaliteten oppe.

Hos NIBIO har forskere sett på integrerte ugrastiltak, som brakklegging og jordbearbeiding i kombinasjon med glyfosat. Målet var å opprettholde høye grovfôravlinger med minst mulig bruk av plantevernmidler. Forsøkene gikk over fire år i ulike felt fra nord til sør.

– Vi ville se på hvordan integrerte ugrastiltak påvirker ugrassituasjonen i gjenleggsåret og påfølgende engår, og hvordan metoder for såing og ulike ugrasmidler påvirker etablering av gras, kløver og frøplanter av ugras, sier NIBIO-forsker Kirsten Semb Tørresen, prosjektleder for GrateGrass.

Forskerne testet også innovative mekaniske tiltak som kan brukes mot ugraset i engårene.

Bekjemp ugras ved fornying

– Bonden bør bekjempe ugraset i gjenlegget, altså fornyingsåret. Det kan gi mye mindre ugras i senere år. Ugrasbekjemping var viktigere enn alle de andre tiltakene vi testet. Men gjør du en dårlig jobb kan det bli mye mer ugras, påpeker Tørresen.

Så hvordan bekjempe ugraset? NIBIO-forsøkene viste som forventet god effekt av pløying. Bruk av korn som dekkvekst viste effekt på ugraset i fornyingsåret og i etterfølgende engår.

– For å drepe grassvoren og ugraset blir enga behandlet med glyfosat-preparater som Roundup Eco og Glyfonova Pluss før jordarbeiding og såing. Vi risikerer imidlertid i framtida at glyfosatbruken kan bli begrenset i EU og Norge, og at de tillatte dosene kan bli redusert, sier Tørresen.

Annonse

Kan halvere bruken av glyfosat

I andre forsøk utført i samarbeid med NLR, ble det prøvd ut ulike strategier med redusert glyfosatbruk.

– Best effekt så vi av stor dose glyfosat og glyfosat i redusert dose i blanding med noen middel som bekjemper tofrøblada ugras som høymole, sier Tørresen.

Det betyr at det er mulig å halvere glyfosatdosen i grasmark i forhold til dagens maks tillatte dose ved brakking av grasmark.

– Før dette kan anbefales bør forhold som miljø- og helserisiko vurderes. Dersom en helt skal kutte ut glyfosat trenger en midler og metoder som dreper gras og ugras, som kveke. Det finnes i dag ingen andre godkjente kjemiske midler. Vi ønsker i framtidige prosjekter å undersøke dette nærmere, sier hun.

Forsøkene viste at brakking hadde best effekt på ugras og avling der det var mye ugras, mens det var kortvarig og mindre effekt av brakkinga på felt med mindre ugras.

Sparer miljøet

– Pløying har også god effekt på ugraset. Det så vi på mengde ugras på to av feltene og på hundekjeks og kveke på det tredje feltet i første engår. Pløying og jordarbeiding kan også stimulere frøspiring, noe som viste seg på to av feltene hvor det var høymole. Effekten av brakkinga bli da mer kortvarig hvis ikke nyspirt ugras bekjempes, forklarer hun.

– Kryssåing, altså frø sådd i kryss i stedet for vanlige rader, ga gode resultater i to økologiske forsøksfelt, legger hun til.

– Lykkes en med bekjemping av ugraset ved etablering av ny eng, kan det i de etterfølgende engårene bli mindre og seinere behov for ugrasbekjemping eller ny fornying av enga, og dermed spare miljøet, avslutter Tørresen.

Neste artikkel

Fullautomatisk fôringsanlegg