Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik skal grøntnæringa styrkes

Under jordbruksoppgjøret i fjor ble det besluttet at mulighetene innen innovasjon og vekst i grøntsektoren, skulle undersøkes. Et utvalg har derfor sett på hvordan utviklinga av grøntsektoren kan styrkes de neste 15 årene.

GRØNT LØFT: 22 representanter fra blant annet Gartnerhallen, Bama, NIBIO og mange flere aktører som kan knyttes til grøntsektoren, har sammen kommet fram til seks hovedområder som må prioriteres, for å løfte produksjon og salg av frukt og grønt. Foto: Bethi Dirdal Jåtun
GRØNT LØFT: 22 representanter fra blant annet Gartnerhallen, Bama, NIBIO og mange flere aktører som kan knyttes til grøntsektoren, har sammen kommet fram til seks hovedområder som må prioriteres, for å løfte produksjon og salg av frukt og grønt. Foto: Bethi Dirdal Jåtun

Utvalget, som er ledet av Anita Krohn Traaseth, har bestått av 22 representanter fra ulike aktører knyttet til grøntnæringa. Med innspill fra mange forskjellige aktører, og brede diskusjoner i utvalget, har de nå kommet fram til noen hovedpunkter for hva som må forbedres, og hvilke tiltak som bør igangsettes, for å sørge for at den økte etterspørselen etter frukt og grønt, i størst mulig grad skal dekkes av norskproduserte varer.

MÅ UNNGÅ OVERPRPDUKSJON

Siden markedet for frukt og grønt ikke er styrt på samme måte som melk og kjøtt, er det veldig viktig at produksjonen ikke øker raskere enn etterspørselen i markedet.

– Grøntnæringa er så avhengig av prisene, så vi kan ikke risikere å få overproduksjon. Derfor er det så viktig at større produksjon kommer som følge av forbruksvekst, og ikke motsatt, forklarer Elisabeth Morthen.

Hun er administrerende direktør i Gartnerhallen og har vært en del av utvalget som har jobbet med rapporten.

Morthen forteller at ett av de viktigste poengene utvalget har kommet fram til, er at det må jobbes tungt med markedsføring, merkevare­bygging og innovasjon i grøntsektoren,

– Det er viktig å synliggjøre norsk kvalitet og norsk særpreg, for å få markedet til aktivt å støtte opp om det som er norskprodusert, forteller hun til Norsk Landbruk.

DET OFFENTLIGE MÅ GÅ FORAN

I rapporten poengteres det at en slik markedsvekst, ikke kommer av seg selv, og at det kreves en betydelig økt innsats for å drive markeds- og innovasjonsaktivitet.

– Det må målbevisst jobbing til for å sikre vekst, og for å sikre at den veksten dekkes av norsk produksjon, forteller hun.

Derfor trekkes det fram i rapporten at det er behov for en samlet strategi, for å fremme at forbrukerne bør velge norskprodusert frukt og grønt.

– Vi mener at markedsføringsinnsatsen må være koordinert og samlet, slik at hele næringa og myndighetene jobber mot samme mål, forklarer Morthen.

Et annet viktig punkt i rapporten er at offentlig sektor i større grad bør benytte seg av norskprodusert frukt og grønt.

– Offentlig sektor har stor innkjøpsmakt, og det er viktig at den makten brukes aktivt, for å bidra til veksten som grøntnæringa har ambisjoner om, forteller Morthen.

Hun forklarer at regelverket rundt offentlige anskaffelser, gir rom for å legge vekt på kriterier som kvalitet, lokalt særpreg, bærekraft og klima, men at de opplever at det i praksis hovedsakelig handler om pris.

– Vi mener at det er handlingsrom innenfor regelverket, som gjør det mulig for det offentlige å gå foran som et god eksempel, og sørge for norske produkter til forsvar, sykehjem, sykehus og barnehager.

Elisabeth Morthen, administrerende direktør i Gartnerhallen Foto: Dag Idar Jøsang
Elisabeth Morthen, administrerende direktør i Gartnerhallen Foto: Dag Idar Jøsang
Annonse

BEHOV FOR RISIKOAVLASTNING OG BÆREKRAFT

Rapporten peker også på at det er behov for mer midler inn i næringa, for å styrke innovasjon og forskning, og for å bidra til risikoavlastning for produsentene.

– Derfor foreslår utvalget at IBU-midlene i Innovasjon Norge, dobles til 150 millioner kroner. I arbeidet med innovasjon og markedsfør­ing trengs det også et spleiselag av offentlige og private aktører, som samlet sett bidrar i potten. Det er behov for penger fra både næringsliv, departementer og jordbruksoppgjøret, forteller Morthen.

Styrking av arbeidet med bærekraft er et annet viktig område som anbefales fra utvalget.

– En samlet strategi for bærekraft og god dokumentasjon er avgjørende for å styrke konkurranse­kraften for norsk grøntproduksjon, avslutter hun.

DETTE KOM UT AV FORHANDLINGENE

Under årets forenklede jordbruksforhandlinger ble anbefalingene fra rapporten gjennomgått og det ble besluttet at rapporten skal følges opp på følgende punkter.

1. 120 millioner kroner av Investering og bedriftsutviklingsordningen (IBU-ordningen) skal øremerkes til investering-, kompetanse- og produktutvikling innen grøntproduksjonene.

2. To millioner kroner avsettes fra Nasjonale tilretteleggingsmidler til grøntsektoren i 2020, og tre millioner i 2021. Midlene skal prioriteres til forprosjekter med mål om å utvikle konkrete tiltak for å få økt etterspørselen etter norsk frukt og grønt, og med mål om å utvikle strategier og kompetanse innen bærekraft.

3. Forskningsmidler til grøntformål på ti millioner kroner videreføres. Dette skal blant annet dekke en utredning om status og behov innen lager og pakkeri.

4. Partene i jordbruksoppgjøret anbefaler at aktørene i grøntnæringa oppretter et forum for norsk grønt, for å samordne forskning og innovasjon innad i sektoren.

5. Digitaliseringsdirektoratet skal, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, utarbeide en handlingsplan for grønne og innovative offentlige anskaffelser. Mat og matsvinn skal være et prioritert tema i denne handlingsplanen.

6. Målprisen for frukt og grønt økes med 2 prosent, og målprisen for potet økes med 13 øre per kg.

7. Distriktstilskuddet til frukt, bær, grønnsaker og potetproduksjon i Nord-Norge, økes med 10 millioner kroner.

8. Arealtilskuddet til potetproduksjon økes med 21,7 millioner kroner.

9. Pris på avrensepoteter økes med 10 øre per kg, og bevilgningen til Tilskudd til potetsprit og potetstivelse økes med 3 millioner kroner.

Neste artikkel

Sikrer friske planter til norske bærdyrkere