Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Taper penger på vanning

Mer lønnsomt med avlingsskadeerstatning

I sommer var vi på besøk hos Hans Jørgen Boye på Nes, som er driftsleder ved Nes Fellesvanning. Vanningsvognene gikk i ett sett hele sommeren, og de har knust den tidligere rekorden på 450 000 kubikkmeter vann på én sesong. I sommer stoppet telleren på 525 000 kubikkmeter vann. Enga er vannet rundt ti ganger, poteten sju til åtte ganger og i korn har blitt vannet tre til fire ganger. Men på tross av det, klarer de ikke å oppnå normalavlinger.

– Normalt sett har vi mellom 700 og 800 kilo per dekar med hvete her, og i år klarer vi ikke mer enn rundt 500 kilo per dekar. Når vi da ser på kostnadene vi har med vanning og de reduserte inntektene, hadde vi kommet minst like godt ut om vi ikke hadde vannet og lå på stranda i sommer, og heller hadde søkt om avlingsskadeerstatning, forteller Boye.

Han anslår at strømmen alene koster rundt 1,50 kroner per kubikkmeter vann som de pumper gjennom anlegget, det vil si at tre vanninger i en kornåker vil koste 150 kroner, om vi holder arbeid og vedlikehold av utstyret utenom. Om vi regner med at de i snitt har en reduksjon på 250 kilo hvete per dekar, blir inntekta per dekar redusert med 700 kroner. Totalt vil vanning og avlingsreduksjon komme på 850 kroner per dekar.

Om de heller lot være å vanne, anslår Boye at de ikke ville hatt mer enn 200 kilo hvete per dekar, noe som igjen ville ha utløst en avlingsskadeerstatning på 812 kroner per dekar.

– Hadde vi kun skulle basert oss på økonomi, hadde vi vært mer tjent med å ikke vanne i sommer. Men jeg mener at det er en del av kontrakten vi i landbruket har med samfunnet, at vi må se til å produsere så mye mat som mulig. Derfor er det veldig synd at vi som har investert tid og penger, kommer så dårlig ut, forklarer han.

Annonse

I stedet for at tørkekrisepakken på én milliard kroner nå skal bindes opp i landbruksbyråkratiet, foreslår Boye en enklere metode å utbetale avlingsskadeerstatninga.

– Hva om erstatninga bare ble betalt ut flatt på de tørkerammede seks millionene dekar? Vi ville hatt en utbetaling på 150 til 200 kroner per dekar, det ville ha spart penger til byråkrati og det ville hjulpet veldig på likviditeten til folk. For det har kostet mye også for oss som ikke har fått så reduserte avlinger, sier Boye.

Vi prøvde også å regne på dekningsbidrag per dekar. Da kom vi fram til at en tørkerammet kornåker med 200 kroner per dekar, har et dekningsbidrag på 392 kroner per dekar før utbetaling av avlingsskadeerstatning, og 1 204 kroner per dekar etter erstatningsutbetalinga. Om du heller jobbet hele sommeren igjennom for å berge 500 kilo per dekar, sitter du igjen med et dekningsbidrag på 1 013 kroner per dekar, og da kommer arbeid og vedlikehold i tillegg. Men på gras ser det bedre ut.

– På gras har vanninga betalt seg godt. Der regner jeg med vi kommer på over 1000 fôrenehter per dekar etter fjerdeslått i oktober. Da er vi på en strømkostnad på 50 øre per kilowattime, forklarer han.

Her er ikke kostnader til arbeid med vanning og vedlikehold av vanningsanlegget medregnet.

Neste artikkel

Meitemarkens venner vant høstkornkonkurranse