Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tester proteinvekster i norske forhold

Graminor har tatt proteinvekster med i sitt arbeid, for å tilrettelegge for produksjon av planteprotein, og sikre vekster egnet til norske dyrkingsforhold.

Det blir stadig mer aktuelt å dyrke proteinvekster som åkerbønner i Norge. Potensialet for å øke mengden er stort, mener Graminor. Arkivfoto: Bondebladet
Det blir stadig mer aktuelt å dyrke proteinvekster som åkerbønner i Norge. Potensialet for å øke mengden er stort, mener Graminor. Arkivfoto: Bondebladet

Mens vi i Norge dyrker korn og andre frøvekster på nesten 3 millioner dekar årlig, er det bare en svært liten prosentandel av dette som brukes til dyrking av proteinvekster som åkerbønner og erter, melder Graminor. I dag importeres store mengder planteprotein blant annet til kraftfôr, men etterspørselen etter norskprodusert protein, både til mennesker og dyr, er økende.

Samtidig er det stadig større interesse for dyrking av belgvekster i Norge, og potensialet for å dyrke mer er stor. I tillegg til at proteinvekster er etterspurt, er de gjerne en god forgrøde, som i vekstskifte med korn, bidrar til større avlinger og bedre kvalitet på kornet.

Derfor inkluderer Graminor nå proteinvekster i sitt arbeid, for å sikre kunnskap om hvilke sorter som egner seg til dyrking i Norge. Gjennom forskningsprosjektet FutureProteinCrops skal de blant annet se på dyrkingsteknikker og agronomiske utfordringer, integrert skadedyrbekjempelse og mulighet for bruk av norskproduserte proteinvekster i industri. De skal også drive med sortsutprøving over tre år, for å identifisere hvilke eksisterende sorter som passer best til norske forhold, og som dermed egner seg til videreforedling.

Målet med arbeidet er å få kunnskap og utvikle løsninger for effektiv og markedstilpasset produksjon, og finne måter å sikre en mer avlingsstabil dyrking i Norge, skriver Graminor.

Det er mange agronomiske fordeler ved å ta belgvekster inn i vektskiftet. Foto: Dag Idar Jøsang
Det er mange agronomiske fordeler ved å ta belgvekster inn i vektskiftet. Foto: Dag Idar Jøsang

Neste artikkel

Sirkulærøkonomisk potetgullindustri