Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tine endrer rådene mot sporer i melka

Biologiske ensileringsmiddel fungerer nesten like bra som Kofasil.

Biologiske ensileringsmiddel er effektive mot smørsyresporer. Mye mer effektive enn syre - i alle fall under visse forhold. Det konklusjonen til Tine Rådgiving etter et nylig avsluttet prosjekt.

Arne og Sven Gunnar Kolnes har slitt med anaerobe sporer i ti år. De dyktige melkeprodusentene fra Lista har gjennomført alle råd de har fått til punkt og prikke, men uten noen som helst virkning. I fortvilelsen lot de seg overtale til å kutte ut syre og i stedet ensilere med det biologiske ensileringsmiddelet SiloMax Spezial+.

Det førte til en skikkelig aha-opplevelse. Hygieneprøver av grovfôret, som tidligere viste garantert sporetrøbbel, viste plutselig at grovfôret var fritt for sporer. Det kan du lese mer om i Norsk Landbruk nummer 14, som kommer ut 6. september.

– Det er akkurat den samme konklusjonen som vi har kommet til i vårt sporeprosjekt, så dette var spennende, sier Erik Brodshaug, som er spesialrådgiver i Tine Rådgiving.

I 2017 fikk Tine analysert rekordmange hygieneprøver fra siloer og plansiloer i sitt sporeprosjekt. Prøvene ble gruppert etter hvilken type ensileringsmiddel som ble brukt, og konklusjonen er at Kofa-produkter var et lite strå hvassere enn biologiske produkter, og klart bedre enn både syre og der det ikke ble brukt noen middel.

Der det ble brukt Kofa-produkter, holdt 67 prosent av grassurfôret bra kvalitet med tanke på smørsyrebakterier, mens 11 prosent holdt dårlig kvalitet. Der det ble brukt biologisk ensileringsmiddel, var 62 prosent av god kvalitet, mens 13 prosent var av dårlig kvalitet.

Erik Brodshaug forteller at Tine Rådgiving har konkludert med det samme som brødrene Kolnes: At biologiske ensileringsmiddel virker mot anaerobe sporer. Men manglende data om tørrstoffprosent gjør at de ikke kan si noe om biologisk ensileringsmiddel fungerer like godt uansett hvor høy eller lav tørrstoffprosenten er. Foto: Dag Idar Jøsang

– På smørsyresporer virker melkesyrebakteriene i biologiske ensileringsmiddel like bra som Kofa-produkter, og det kom litt overraskende på oss. Selv om vi har mange flere prøveresultat fra grassurfôr der det er brukt syre eller ingen ensileringsmiddel, har vi tross alt 32 prøver der det er brukt biologiske middel og 70 der det er brukt Kofa-produkter. Det er oppsiktsvekkende funn, som vi kommuniserer ut til rådgiverne våre, forteller han.

For smørsyresporer var resultatene langt dårligere ved bruk av syre. Da var 45 prosent av surfôret av god kvalitet, mens 20 prosent holdt dårlig kvalitet. Uten bruk av ensileringsmiddel var 42 prosent av bra kvalitet, mens 30 prosent holdt dårlig kvalitet.

Annonse
Brødrene Kolnes har brukt SiloMax på tredje året og i år har de også prøvd Alltech sin Sil-Al. Foto: Dag Idar Jøsang

– Vi ser at Kofasil og biologiske ensileringsmiddel har en effekt, men vi er usikre på hvilken. Noen hevder at Kofasil sprenger sporene, mens melkesyrebakterier i større grad reduserer aktiviteten i dannelse av sporer og eventuelt dreper de sporene som er i graset.

Det Erik Brodshaug gjerne skulle ha visst mer om, er om de ulike ensileringsmidlene fungerer ulikt under ulike forhold. Han skulle gjerne ha gruppert hygieneprøvene etter tørrstoffnivå, men det har ikke vært mulig å få til. Når det gjelder biologiske ensileringsmiddel, er oppfatninga at de fungerer godt når tørrstoffnivået er akseptabelt og høyt, men at det fremdeles er syre som gjelder under fuktige forhold.

Grovfôret til Sven Gunnar (t.v.) og Arne Kolnes kunne ha opptil 1,6 millionar kolonidannende smørsyrebakterier per gram grovfôr. I fjor viste prøvene færre enn 16 per gram.

Det er for øvrig stikk i strid med erfaringene til brødrene Kolnes, som den fuktige sommeren 2017 hadde sine beste resultater i de to plansiloene der de brukte SiloMax, mens de fikk et høyt nivå av sporer i plansiloen der de brukte syre.

– Statistikken vi har, viser forskjell på de som klarte å få til gjæringa og de som ikke gjorde det. Teorien vår sier at de som hadde gras med lavest tørrstoffprosent, også var de som hadde minst sjanse for å ikke få riktig gjæring. Men det er jo slik at selv om risikoen er større, kan man få til god gjæring også under fuktige forhold. Det er mange ting som spiller inn her. Noen er flinke til å justere mengdene, enten de bruker syre eller biologiske ensileringsmiddel, mens andre kjører med samme mengde uansett, sier Brodshaug.

Arne og Sven Gunnar Kolnes ønsker seg en rangering på hva de enkelte ensileringsmidlene er gode og dårlige på. For eksempel på en poengskala fra én til ti, på hvilken effekt ensileringsmidlene har hvis utfordringa er smørsyresporer. Det ønsket har Tine Rådgiving planer om å følge opp.

– Dette er veldig markedssensitivt, men nå når vi kan underbygge rådene med gode tall, vil vi vurdere å lage en slik rangering, sier Erik Brodshaug.

Er du interessert i å lese om hvordan Arne og Sven Gunnar Kolnes ble kvitt problemene med anaerobe sporer? Da må du abonnere på Norsk Landbruk. Om du ikke er abonnent kan du bestille abonnement her

Neste artikkel

Fullautomatisk fôringsanlegg