Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
VIRKESTOFFER: Det brukes ugrasmidler, soppmidler og insektmidler i ulik grad i de fleste produksjoner. Noen av disse virkestoffene ender opp i maten, og noen, som Økologisk Norge skal ha det til, er et stort problem. Men er det egentlig det? Arkivfoto: Norsk Landbruk
VIRKESTOFFER: Det brukes ugrasmidler, soppmidler og insektmidler i ulik grad i de fleste produksjoner. Noen av disse virkestoffene ender opp i maten, og noen, som Økologisk Norge skal ha det til, er et stort problem. Men er det egentlig det? Arkivfoto: Norsk Landbruk

Toksikologi for dummies

Her kommer et dypdykk i hvordan vi har regulert hvor mye plantevernmidler det er tillatt å finne igjen i matvarer.

I høst har Økologisk Norge kjørt en kampanje som heter «Skitten Nitten», med overskrifta «Norges giftigste frukt og grønt». Med utgangspunkt i Mattilsynets overvåking av plantevernrester i mat, har Økologisk Norge listet opp nitten grønnsaker og nitten frukt og bær som oftest inneholder «giftrester», som de skriver.

Økologisk Norge mener at forbrukere heller bør velge økologiske produkter, som angivelig da ikke inneholder giftrester. Men hva betyr gift i denne sammenhengen? Planter inneholder fra naturens side en rekke stoffer som i rett dose vil være en gift, uansett om de er økologiske eller ikke.

Alle epler inneholder formaldehyd, et potensielt giftig og kreftfremkallende stoff. Koffein i kaffe er et potensielt giftig stoff, som mange kaffedrikkere får i seg i størrelsesorden 10 til 100 ganger mer enn anbefalt dose hver dag. At et stoff kan være giftig, må settes i en sammenheng.

Vi må lære oss litt toksikologi for å forstå dette.

«Alt er giftig, det er dosen som avgjør». Sitatet er fritt oversatt fra den tyske legen og alkymisten Paracelsus, som betegnes som toksikologiens far. Allerede på 1500-tallet forsto han det som fortsatt er helt grunnleggende i toksikologi, og det er at det aller meste av det vi omgir oss med, er giftig, bare vi får det i høye nok doser.

Dette er blant grunnene til at det er viktig å ta medisin i riktige doser. Rett dose Paracet kan fri deg fra hodepine, feil dose kan gjøre deg syk og i verste fall ta livet av deg. Vitamin D er et viktig næringsstoff, men det er samtidig et ekstremt giftig kjemikalie. Rett mengde vitamin D er helt avgjørende for at vi skal ha god helse. Men for høye doser vitamin D kan føre til helseproblemer, som nyrestein, høyt blodtrykk, tap av hørsel og i ytterste konsekvens død, som de skriver i læreboka for toksikologi fra Cornell University.

RESTER: Skitten Nitten-kampanjen til Økologisk Norge skal angivelig vise hvilke bær, frukt og grønnsaker som er skitne, i den forstand at Mattilsynet finner rester av plantevernmidler i dem.
RESTER: Skitten Nitten-kampanjen til Økologisk Norge skal angivelig vise hvilke bær, frukt og grønnsaker som er skitne, i den forstand at Mattilsynet finner rester av plantevernmidler i dem.

Økologisk Norge sin kampanje for å selge økologisk mat, nevner ikke slike nyanser. De spiller i stedet på tanken om at syntetiske kjemikalier er noe mystisk, fremmed og farlig, mens de overser alle de naturlige giftene vi omgir oss med. Selv om syntetiske kjemikalier som er bygd opp av «naturlige» grunnstoffer, som karbon, hydrogen, nitrogen og klor, godt kan være både kreftfremkallende og svært giftige, kan de også være ganske så ufarlige. Det samme gjelder for naturlig gift. Syntetisk og naturlig i denne sammenhengen er kategorier som ikke sier noe om hvor farlig et kjemikalie er.

FOLKÖL VERSUS HJEMMEBRENT

For å kategorisere hvor farlig et kjemikalie er, må forskerne finne det som kalles en dose/respons. Hvor mye er for mye? Tenk deg et vorspiel der en gruppe drikker Folköl, en gruppe drikker sterkøl, en gruppe drikker vin og en gruppe drikker hjemmebrent, og alle får i seg like stort volum med drikke. Responsen på disse dosene vil være veldig forskjellig. Ikke alle kommer inn på utestedet, og noen må kanskje bli hentet av ambulanse.

DOSEN: Alt kan være en gift, og ingenting kan være en gift, alt avhenger av hvilken dose man får i seg. Om fire personer drakk en halvliter hver av disse fire forskjellige alkoholholdige drikkene, ville resultatet ha vært veldig forskjellig.
DOSEN: Alt kan være en gift, og ingenting kan være en gift, alt avhenger av hvilken dose man får i seg. Om fire personer drakk en halvliter hver av disse fire forskjellige alkoholholdige drikkene, ville resultatet ha vært veldig forskjellig.

For å finne ut hvor mye som er for mye, må det utføres studier. For eksempel på forsøksdyr som mus og rotter. En dose som det tradisjonelt sett har vært vanlig å fastsette, er den som kalles LD50 (Lethal Dose 50 %). Dette er dosen som tar livet av halvparten av forsøksdyrene, etter en enkelt eksponering. Som noen som svelger for mye sprit, tar for mange piller eller ved et uhell får i seg bedervet mat. Akutt giftighet måles i milligram per kilo kroppsvekt, jo lavere tall desto giftigere stoff.

Alkohol har en LD50 på 7 000 milligram per kilo kroppsvekt, mens glyfosat har en LD50 på 5 600 milligram per kilo kroppsvekt. Så glyfosat er litt giftigere enn alkohol. Bordsalt har en LD50 på 3 000 milligram per kilo kroppsvekt og er nesten dobbelt så giftig som glyfosat igjen. Men giftig på en helt annen skala er eksempelvis nikotin, som vi ikke trenger mer enn ti gram per kilo kroppsvekt, for å nå LD50. Ett av de mest giftige stoffene vi kjenner, er Botulinumtoksin (botox). Det finnes i så vidt forskjellige produkter som i dårlig hermetisert mat, og i et muskelavslappende middel som brukes til medisinsk behandling. Botox har en LD50 på 0,001 milligram per kilo kroppsvekt.

Men dette er ikke en veldig relevant måleenhet lenger, og de fleste OECD-land krever ikke lenger LD50-forsøk for nye, kjemiske stoffer. I stedet har den blitt erstattet med studier på kronisk giftighet.

HØYESTE DOSE UTEN EFFEKT

Kronisk giftighet er det vi bekymrer oss for når det kommer til rester av plantevernmidler i mat. Det er to verdier for langtidseksponering vi er ute etter; LOAEL (Lowest Observed Adverse Effect Level) og NOAEL (No Observed Adverse Effect Level).

NOAEL finnes i fôringsforsøk som kan vare fra 90 dager og opptil to år, og viser oss hva som er den høyeste dosen forsøksdyr kan få av et kjemikalie, før de får målbare helsekonsekvenser som kreft, skader på organer, endret vekt, endret oppførsel eller endret reproduksjon. LOAEL finnes på samme vis, men er den laveste dosen før vi finner målbare helsekonsekvenser hos forsøksdyrene.

Infografikken er oversatt fra engelsk og lånt fra Alison Bernstein og Iida Ruishalme sin .
Infografikken er oversatt fra engelsk og lånt fra Alison Bernstein og Iida Ruishalme sin .

Basert på disse tallene, kan de regulatoriske myndighetene, som EFSA i Europa eller EPA i USA, sette en grense på det som kalles Akseptabelt daglig inntak (ADI). Denne verdien er gjerne satt fra en 100-del til en 1 000-del av NOAEL. Denne ganske konservative grensa settes for å ta høyde for usikkerhet i dataene fra forsøkene, og fordi det er store, individuelle forskjeller mellom oss mennesker.

JO LAVERE ADI, DESTO FARLIGERE

Om en 90-dagers fôringsstudie på 250 rotter har vist at fem milligram per kilo kroppsvekt per dag, ikke har gitt noen effekt, kan ADI settes til en 800-del av dette, det vil si til 0,006 milligram per kilo kroppsvekt per dag. Dette er den høyeste dosen forskerne mener at det med stor sikkerhet er trygt å få i seg hver dag.

Forsøksdyr: Stort sett brukes det rotter eller mus i fôringsforsøk for å finne NOAEL og LOAEL. Illustrasjonsfoto: Mostphotos
Forsøksdyr: Stort sett brukes det rotter eller mus i fôringsforsøk for å finne NOAEL og LOAEL. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Skalaen her er igjen at jo lavere ADI, desto farligere er stoffet. For glyfosat er denne grensa satt til 0,5 milligram per kilo kroppsvekt per dag, like mye som det økologisk godkjente soppmiddelet kobbersulfat. Paracet er langt farligere, og ADI er satt til 0,093 milligram per kilo kroppsvekt per dag. Koffein er farligere enn det igjen og har en ADI på 0,003 milligram per kilo kroppsvekt per dag. Ett av de verre stoffene vi kan møte på, er mykotoksiner i korn, som har en ADI på 0,00002 milligram per kilo kroppsvekt per dag.

Men det er fortsatt noe som mangler her. Vi må finne ut hvor mye vi blir eksponert for av disse stoffene, for som kjent er det dosen som gjør giften.

MAKS TILLATT MENGDE PÅ MATVAREN

Her er vi tilbake til tallene vi finner igjen i Mattilsynets rapport; plantevernrester i mat. For alle virkestoffer i plantevernmidler er det satt en maksgrense for hvor mye som kan gjenfinnes i mat, som på engelsk kalles Maximum Residue Level (MRL). Denne grensa settes etter en omfattende vurdering av egenskapene til virkestoffet, og hvordan det er tiltenkt brukt.

Først må det testes hvor mye rester en kan forvente å finne i en vekst, eksempelvis jordbær, når virkestoffet er brukt som tiltenkt i åkeren, og ønsket effekt er oppnådd. Men hvis normal bruk av stoffet, la oss si soppsprøyting i jordbær, fører til at folk som spiser en gjennomsnittlig mengde jordbær, overstiger grensa for akseptabelt, daglig inntak, vil ikke virkestoffet bli godkjent. At MRL for samme virkestoff varierer avhengig av hvilken matvare det er snakk om, kan virke rart, men er egentlig ganske logisk.

For det første varierer bruken fra vekst til vekst. Om samme virkestoff er tiltenkt brukt i henholdsvis to uker eller to måneder før innhøsting, vil restmengdene en finner, være veldig forskjellig i utgangspunktet.

I tillegg spiser vi mer av enkelte matvarer enn av andre, noe som igjen kan føre til at samme virkestoff får høyere MRL på eksempelvis erter enn på hvete. Det er ikke så farlig om du får i deg litt mer av virkestoffet på en matvare du spiser sjelden. Og uansett skal vi totalt sett ikke få i oss mengder som overstiger akseptabelt, daglig inntak.

Men for de fleste virkestoffer godkjent i EU, er det veldig sjeldent at vi finner igjen rester som nærmer seg MRL, eller går over MRL.

ANALYSERER: NIBIO har jobben med å ta prøver av matvarer for Mattilsynet og analysere for rester av plantevernmidler. Denne prøven stammer fra et enkelt parti med en gitt matvare, som har blitt sendt til NIBIO på Ås, fra en av Mattilsynets mange avdelinger rundt om i landet.
ANALYSERER: NIBIO har jobben med å ta prøver av matvarer for Mattilsynet og analysere for rester av plantevernmidler. Denne prøven stammer fra et enkelt parti med en gitt matvare, som har blitt sendt til NIBIO på Ås, fra en av Mattilsynets mange avdelinger rundt om i landet.

Eksempelvis var det bare 1,5 prosent av prøvene tatt av NIBIO for Mattilsynet i 2020, der restmengden virkestoff oversteg MRL, hvorav de fleste av disse tilfellene var på prøver tatt av importert frukt og grønt fra utenom EU. Hele 75 prosent av prøvene lå på under ti prosent av MRL.

I en prøve fra Mattilsynets rapport i 2020 på norske jordbær fant de for eksempel virkestoffet azoxystrobin (et soppmiddel) i en konsentrasjon på 0,17 milligram per kilo, mens MRL for det stoffet er på ti milligram per kilo jordbær. En 58-del av hva som er maks tillatt.

ADI for azoxystrobin er på 0,2 milligram per kilo kroppsvekt, noe som betyr at undertegnede journalist på 84 kilo, kunne ha spist 98 kilo jordbær av denne prøven for å komme opp i akseptabelt, daglig inntak.

Neste artikkel

EU vil halvere bruk av ugrasmidler