Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tomas måtte la 200 dekar potet stå over vinteren

Håpløse høsteforhold på potet i fjor, kan gi ugressutfordring i år.

Tomas Vik fra Frosta i Trøndelag måtte finne en smart måte å «ta knekken på» overvintra poteter. Foto: Privat

Tomas Vik fra Frosta i Trøndelag fikk store utfordringer sist potethøst. Høsten ble så regntung at han ikke kom seg ut på jordet for å ta opp deler av potetavlinga.

Etter en sommer med tørke og varmerekorder, kom det i august og september dobbelt så mye nedbør enn vanlig. Da det var tid før høsting, ble det vanskelig å komme seg utpå med traktor og maskiner.

– Jorda var så metta av alt regnet, at den ikke klarte å ta unna. Vi kunne ikke engang gå i åkeren, for støvlene ble stående fast i gjørma, forteller Vik.

Da oktober ga ei helg med ti minusgrader, var løpet kjørt for deler av avlinga. Og den måtte stå over vinteren.

Store områder står uhøstet

Situasjonen var lik for mange kollegaer i området. Ifølge fylkesagronom Gunhild Halvorsen hos Fylkesmannen i Trøndelag er 860 dekar rapportert som uhøsta, i forbindelse med søknader om avlingsskade for 2018.

Siden avlingstapet til produsenten må være mer enn 30 prosent for å få erstatning, kan det være arealer som det ikke er søkt om, og derfor ikke registrert, sier hun.

Landbruksrådgivinga i Trøndelag anslår at omtrent 1 500 dekar potet ble stående uhøsta i de fire store potetkommunene Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal.

I løpet av mine år i rådgivinga har jeg aldri opplevd maken, og jeg har jobbet her siden 1982, sier rådgiver Jon Olav Forbord, i Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag.

Kan bli ugressproblem

Annonse

Uhøsta potet kan potensielt skape et stort ugressproblem i kornet som dyrkes i vekstskifte, i årets sesong.

Vik spekulerte lenge på hvordan han skulle håndtere situasjonen. Én av mulighetene som ble vurdert, var å høste potetene i vår og eventuelt levere til produksjon av potetmel, slik en kollega i Trøndelag hadde gjort.

– Men mye av poteten var råtten. Vi vurderte det dithen at det ville koste mer å høste, enn vi hadde fått igjen, forteller Vik.

I samråd med rådgivinga valgte han å kjøre slodden over potetradene. Dette for å «ta knekken» på potetene som eventuelt hadde overlevd vinteren.

– Det var stor forskjell på hvor mye som hadde overvintra. På noen steder, der snøen hadde isolert godt, kunne vi finne to-tre poteter per plante. Andre steder var det nesten ingenting, forteller Vik.

Dette ble løsningen

Vik slodda ned radene, slik at potetene kom opp til jordskorpa og fikk juling av frosten, som var meldt til påskehelga.

– Hadde vi venta enda lengre, kunne vi ha risikert at knollene hadde starta å spire, sier Vik.

Vik dyrker sortene Solist, Berle, Lady Claire, Asterix, Saturna og Kuras på 500 dekar, i vekstskifte med korn. Kornet er det en nabo som dyrker, og de har en avtale om å bytte jord, fra år til år. Vik er ikke veldig bekymra for at det skal oppstå ugrasproblematikk på grunn av spirende poteter, i naboens korn.

– Det finnes ugrasmiddel som vi kan ta potetriset med, dersom det starter å spire, sier Vik.

Produsenten anslår at verdien av de uopptatte potetene, ligger på omlag to millioner kroner. Han har søkt om erstatning for avlingsskade, men fordi han ikke har levert hele fjorårets avling, er søknaden ennå ikke behandlet.

Neste artikkel

Kornbønder skal få bedre Mirakel-oppskrift