Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
FOREBYGGE: – Den viktigste jobben bonden kan gjøre for å redusere avlingstapet, er å jobbe for økt avskyting, sier NLR-rådgiver Arve Arstein. Foto: Frida Meyer
FOREBYGGE: – Den viktigste jobben bonden kan gjøre for å redusere avlingstapet, er å jobbe for økt avskyting, sier NLR-rådgiver Arve Arstein. Foto: Frida Meyer

Tre tiltak for å redusere hjorteskadene

Mer avskyting, høye gjerder og nye frøblandinger på enga, er ifølge rådgiver Arve Arstein i NLR Vest de mest effektive tiltakene for å redusere avlingstapene.

Arstein har i mange år jobbet tett mot bønder som sliter med mye hjorteskader.

– Det er gårdsbruk på Vestlandet som i hvert fall har én rundball i avlingstap per dekar. Dette tilsvarer 150–200 fôrenheter, sier han.

Han understreker at første bud for bønder som har problemer med hjorteskader, er å arbeide mot forvaltninga.

Avskyting

– Den viktigste jobben bonden kan gjøre, er å jobbe for økt avskyting, sier Arstein.

Det er i dag vanlig med grunneierstyrt forvaltning av de kvotene som blir godkjente av kommunene.

FAVORITT: – Timotei er hjorten sin sjokolade, og timotei tåler veldig dårlig beiting, sier Arve Arstein i NLR Vest. Arkivfoto: Norsk Landbruk
FAVORITT: – Timotei er hjorten sin sjokolade, og timotei tåler veldig dårlig beiting, sier Arve Arstein i NLR Vest. Arkivfoto: Norsk Landbruk

– Det er en fordel at grunneiere er organisert i storvald, siden det åpner for stor fleksibilitet med treårige planer, og at man i prinsippet kan skyte hjorten hvor man vil i storvaldet, dersom grunneierne er enige om dette, sier han.

Frøblandinger

Annonse

Et godt tiltak mot hjorteskader er imidlertid å velge frøblandinger som tåler hjortebeiting, og er mindre smakelige for hjorten.

– Nøkkelen er å redusere bruken av timotei. Timotei er hjorten sin sjokolade, og timotei tåler veldig dårlig beiting, sier Arstein.

En lite populær grasart for hjorten er raisvingel.

– Det er en grasart som tåler beiting godt. Hjorten er ikke så hissig på raisvingel hvis den har andre vekster å beite på. Utfordringa med raisvingel er at den må slås tre ganger i sesongen. Derfor anbefaler vi ikke å bruke raisvingel på myrareal eller svært moldrike jordtyper. Her på Vestlandet hvor vi har mye nedbør, tåler ikke slik jord å bli kjørt på med traktor i september, sier Arstein.

Et mer realistisk alternativ kan være å bruke Felleskjøpets frøblanding Spire Surfôr/Beite Vestland, som NIBIO og NLR Vest har vært med å utvikle. I denne frøblandinga har man dempet timoteiandelen til 35 prosent. I stedet har blandinga et stort innslag av bladgras, som raigras, raisvingel, strandsvingel og engsvingel.

Viltgjerder

Hvis bonden fortsatt har betydelige hjorteskader, må han eller hun vurdere å sette opp gjerder.

– Permanente viltgjerder er et dyrt tiltak. Hvis profesjonelle skal sette opp et hjortegjerde, koster det gjerne 220–250 kroner per løpemeter. Du må ha betydelige avlingsskader og være sikker på at disse vil fortsette i mange år framover, hvis det skal være lønnsomt å gjerde inn innmark, sier Arstein.

Han forteller at et godt oppsatt hjortegjerde, kan ha en levetid på 40–50 år.

– Kortvarige elektriske gjerder er et godt og effektivt tiltak for å verne gjenlegget mot hjortebeiting, slik at enga får etablere seg skikkelig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Skal kartlegge beitetapene