Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Troner på topp i fusriumresistens

Presis sortsuvikling har gitt Norge den største utviklingen i fusariumresistens i Europa. Det lover godt for selvforsyningsmål.

PÅ GOD VEI: Høy fusariumresistens kan bidra til at vi når målet om 90% selvforsyning av norsk korn i 2030. Foto: Morten Berntsen
PÅ GOD VEI: Høy fusariumresistens kan bidra til at vi når målet om 90% selvforsyning av norsk korn i 2030. Foto: Morten Berntsen

Landbruket, dagligvarebransjen, næringsaktører og forskningsinstitusjoner har sammen besluttet at de skal jobbe mot å øke selvforsyningen av matkorn og planteprotein fra 50 til 90 prosent innen 2030, skriver Graminor på sine nettsider. For å nå dette målet må blant annet havregryn bestå av en større andel norsk havre.

Selv om havre er den tredje mest dyrkede kornarten i Norge, blir mindre enn 15 prosent av den norske havreavlingen brukt som menneskemat. Det gjør at vi er omtrent 70 prosent selvforsynt med mathavre. Det er med andre ord et potensiale for å øke andelen av norsk havre som brukes til menneskemat.

Andelen havre med høye DON-verdier har sunket kraftig fra 2010. Kilde: Norske Felleskjøp
Andelen havre med høye DON-verdier har sunket kraftig fra 2010. Kilde: Norske Felleskjøp
Annonse

Noe av det som lover godt for framtidig selvforsyning av korn, er det gode og målrettede arbeidet som har blitt gjort for å utvikle kornsorter som er tilpasset nye behov og utfordringer. Blant annet er seleksjon for resistens mot fusarium-soppen et svært stort steg i riktig retning for å kunne bruke mer av særlig havre til menneskemat. Fusarium var, for ikke så mange år siden, en svært problematisk plantesykdom, som har ødelagt hele årsavlinger i Norge. Men de siste årene har blant annet sortsutvikling sørget for at Norge har oppnådd den høyeste resistensen mot soppen i Europa, melder Graminor.

Samtidig vil klimaendringer og varmere, fuktigere vær legge forholdene enda bedre til rette for soppsykdommen, noe som vil utfordre den opparbeidede resistensen. Derfor jobber Graminor videre med å opprettholde og styrke resistensen i framtidige havresorter, ved hjelp av genomisk seleksjon. I et seleksjonsprosjekt har de blant annet sett på 3000 havrelinjer, og valgt ut 600 basert på kartlegging av genomet, som ser ut til å kunne ha en sterk resistens mot Fusarium. De neste årene skal disse havrelinjene studeres grundig, for å se hvordan de gjør det ute i felt.

Neste artikkel

7 av 10 rapporterte til Kukontrollen