Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Ved NIBIO Apelsvoll på Toten er to store plasttunneler fylt til randen av bjørnebær og bringebær. Forsøkene inngår i RobustRubus – et omfattende forskningsprosjekt som skal pågå i fire år fremover. Foto: Morten Günther
Ved NIBIO Apelsvoll på Toten er to store plasttunneler fylt til randen av bjørnebær og bringebær. Forsøkene inngår i RobustRubus – et omfattende forskningsprosjekt som skal pågå i fire år fremover. Foto: Morten Günther

Trua på norske bjørnebær

Bjørnebær har vært «big business» i flere land, men i Norge er vi fortsatt i startfasen

Etterspørselen etter norske bringebær til friskkonsum har stort sett vært økende siden sorten ‘Glen Ample’ kom på markedet for tjue år siden. Nå håper forskerne at også norske bjørnebær skal bli en suksesshistorie.

På Hauger gård i Råde har Henning Lyche Røed dyrket bjørnebær til friskkonsum siden 2014. Han er kanskje en av de som har mest erfaring med bjørnebær her i landet.

Lyche Røed dyrker i hovedsak ‘Loch Ness’ – en skotsk sort som beskrives som yterik, med store og avlange bær. I tillegg tester han sorten ‘Loch Tay’. Til sammen har bærbonden fra Østfold fem dekar med bjørnebær, i tillegg til ti dekar med bringebær.

Henning Lyche Røed på Hauger gård i Råde har satset på bjørnebær. Foto: Morten Günther
Henning Lyche Røed på Hauger gård i Råde har satset på bjørnebær. Foto: Morten Günther

– Jeg leverer bær til BAMA via Gartnerhallen, men har også noe direktesalg lokalt. En del bær fryses ned for videreforedling, blant annet til saft, syltetøy og sorbet.

– For meg er det viktig å få satt bjørnebær på kartet, forteller Lyche Røed. Markedet må bli større. Da trenger vi bærsorter som smaker godt og har god holdbarhet.

Nytt forskningsprosjekt på bringebær og bjørnebær

Ved NIBIO Apelsvoll på Toten er to store plasttunneler fylt til randen av bjørnebær og bringebær. Forsøkene inngår i RobustRubus – et omfattende forskningsprosjekt som skal pågå i fire år fremover.

Fakta om RobustRubus:

Prosjektet «En optimalisert og klimatilpassa produksjon av bringebær og bjørnebær i en forlenget sesong» (RobustRubus), har som mål å utvikle økonomiske og bærekraftige løsninger for dyrking av bringebær og bjørnebær fra juni til oktober.

Prosjektet er finansiert av Grofondet og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Prosjektet ledes av NIBIO og inkluderer forskere fra flere ulike avdelinger. Partnere i prosjektet er også fem bærdyrkere fra Østfold, Agder, Sogn og Nordfjord, foruten Graminor, NJØS, BAMA, NORGRO, Gartnerhallen, Plantsauna, Sagaplant, NMBU og Norsk Landbruksrådgiving Viken, Agder og Vest. Internasjonale partnere er James Hutton Institute (Skottland) og University of Arkansas (USA).

RobustRubus skal bidra til at det norske markedet i større grad blir selvforsynt med norskproduserte bær. Dette skal skje gjennom utvikling av ny kunnskap og bærekraftige løsninger, som blant annet skal redusere bruken av plantevernmidler. Den nye kunnskapen skal raskt komme dyrkerne til gode.

Annonse

– Nesten hele næringa er involvert i dette, forteller prosjektleder Anita Sønsteby. Formålet er å løse noen av de utfordringene næringa står overfor. Klimaendringer og økte kostnader er bare et par av dem. Bærdyrkerne ønsker større forutsigbarhet og bedre kontroll i produksjonen. Dette kan man for eksempel oppnå ved å dyrke i potter og ved å flytte bærproduksjonen inn i en plasttunnel.

Forsøksfelt for bjørnebær ved NIBIO Apelsvoll. Foto: Morten Günther
Forsøksfelt for bjørnebær ved NIBIO Apelsvoll. Foto: Morten Günther

– Vi vil også teste ut moderne og automatiserte teknikker for tildeling av vann og næring. En grundig livsløpsanalyse vil få fram energi- og miljømessige forskjeller mellom ulike produksjonsmetoder og mellom ulike typer substrat.

Tester ulike sorter av bjørnebær

For tiden tester forskerne seks ulike sorter av bjørnebær ved NIBIO Apelsvoll. Disse er importert fra Skottland, USA og Nederland.

– Her ser vi blant annet på voksemåte, bærkvalitet og avlingsmengde. Vi tester for eksempel hvordan vi kan binde opp plantene for å få mest mulig lys inn. Etter hvert skal vi også se nærmere på effekten av ulik gjødsel og ulike vekstmedier, f.eks. trefiber, som kan redusere bruken av torv. Foreløpig er vi helt i startfasen, forteller Sønsteby.

På Hauger gård kan Henning Lyche Røed høste modne bjørnebær fra juli til oktober. Foto: Morten Günther
På Hauger gård kan Henning Lyche Røed høste modne bjørnebær fra juli til oktober. Foto: Morten Günther

– En av utfordringene med bjørnebær er å finne en sort som smaker godt hver gang. Bærene kan se store, svarte og modne ut, men når du plukker dem og putter dem i munnen, smaker de bare bittert. Kunsten er å plukke på akkurat riktig tidspunkt. Bæra skal smake søtt, men på den annen side må de være holdbare slik at de ikke kollapser i korga.

Ville bjørnebær

Ville bjørnebær vokser hovedsakelig i varme kyststrøk fra Oslofjorden til Møre og Romsdal. Totalt er det registrert 40 ulike arter av bjørnebær i Norge, og man antar at 34 av disse er naturlig viltvoksende.

Les mer om ville bjørnebær her:

https://nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/nytteplanter-i-norge/utvalgte-kulturminneplanter/frukt-og-baer/bjornebaer-40-artar-og-stort-mangfald

I tillegg til smak er forskerne opptatt av egenskaper som avlingsmengde, fasthet og bærstørrelse. Når det gjelder bjørnebær er det ikke sikkert at størst er best. Mellomstore bær med jevn smak er kanskje å foretrekke.

– Den dagen vi finner den rette sorten vil bjørnebær bli et fantastisk produkt, sier Sønsteby.

Saken ble opprinnelig publisert på Nibio sine nettsider og er gjengitt her etter avtale.

Neste artikkel

Produktutvikling i høyt tempo