Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi har ikke 60 innhøstinger igjen

Påstander om erosjon er ekstremt overdrevet

Både FAO, FN og World Econimic Fourm skal ha sagt det, og det er gjentatt i det uendelig i avisspaltene; vi har ikke mer enn 60 innhøstinger igjen. Men påstanden stemmer ikke i det hele tatt.  Foto: Trond Martin Wiersholm
Både FAO, FN og World Econimic Fourm skal ha sagt det, og det er gjentatt i det uendelig i avisspaltene; vi har ikke mer enn 60 innhøstinger igjen. Men påstanden stemmer ikke i det hele tatt. Foto: Trond Martin Wiersholm

En ofte gjentatt påstand om matproduksjon er at måten vi driver jorda på i dag gjør at vi ikke har mer enn 60 innhøstinger igjen. Magasinet REN MAT siterer en australsk professor på at;

“Vår beholdning av dyrkbar matjord forsvinner eller blir degradert i et slikt tempo at hvis vi ikke forandrer måten vi behandler matjorden på, vil den kun vare i 60 år til”.

Agronom og farfar, Trond Ivar Qvale skriver følgende i Nationen;

“FN har varslet om at fortsatt utarming av matjorda tyder på at vi kun kan høste nok mat i 60 år til.”

Og Økologisk Norge siterer World Economic Forum på at vi bare har 60 år med toppjord igjen.

Felles for de fleste som gjentar denne påstanden er at de alle hevder løsningen på problemet er å slutte å med kunstgjødsel, plantevernmidler, store maskiner, kort sagt det meste som definerer moderne landbruk, og gå over til økologiske, regenerative eller biodynamiske metoder.

Problemet er bare at påstanden ikke stemmer i utgangspunktet, selv om den er gjentatt i det uendelige.

I en artikkel på nettstedet Our World in Data gjennomgår de en studie utført av Daniel Evans og kollegaer ved Cranfield University i Storbritannia. Forskerne har satt opp en database som baserer seg på 240 studier fra 38 ulike land verden over (Norge inkludert) der den faktiske erosjonshastigheten er målt på 255 ulike steder og på over 4000 målepunkter.

Studien måler erosjonshastigheten på de 30 øverste centimeterne med matjord, som igjen gjør at de kan beregne hvor lang tid det tar før matjorda er erodert bort. Om matjordlaget krymper med en halv centimeter i året tar det 60 år før matjorda er borte, noe som altså skulle vært gjennomsnittet for hele verden om påstanden om at vi har 60 innhøstinger igjen stemmer.

Basert på tallene fra databasen har forskerne gruppert jorda i tre kategorier etter hvordan den er drevet; naken jord, konvensjonelt drevet jord med jordbearbeiding, og jord som dyrkes med prinsippene til Conservation Agriculture (CA) der de bruker fangvekster og redusert jordbearbeiding.

 39 prosent av jord som drives med CA-prinsipper, som redusert jordbearbeiding og fangvekster, eroderer så sakte at det vil ta mer enn 10 000 år før de 30 øverste centimeterene er borte. Skjermdump: Our World in Data
39 prosent av jord som drives med CA-prinsipper, som redusert jordbearbeiding og fangvekster, eroderer så sakte at det vil ta mer enn 10 000 år før de 30 øverste centimeterene er borte. Skjermdump: Our World in Data

For å ta de dårlige nyhetene først; matjorda være borte innen 100 år på 34 prosent av den nakne jorda som kunstig holdes uten plantedekke året rundt. Men også 16 prosent av den konvensjonelt drevne jorda og sju prosent av CA-jorda vil være borte om 100 år.

Dette er altså bare gitt at ingen praksiser endrer seg, noen vil kanskje endre praksiser om de ser jorda renner på sjøen.

Uansett betyr dette at påstanden om at “vi har 60 år igjen” åpenbart er feil. På mesteparten av jorda har langt mer igjen enn 100 år. Faktisk så lenge at forskerne er nødt til å bruke en logaritmisk skala for å visualisere hvor lenge vi har igjen med matjord. Medianen for alle typer management er på nesten 500 år. Halvparten av jorda har mer enn 1000 år igjen og 18 prosent av jorda har mer enn 10 000 år igjen.

FANGVEKSTER: Et av tiltakene mot erosjon er dyrking av fangvekster, mener de britiske forskerne. Her en åker med fangvekster som virkelig slo til hos Håkon Huseby i Ski høsten 2018.
FANGVEKSTER: Et av tiltakene mot erosjon er dyrking av fangvekster, mener de britiske forskerne. Her en åker med fangvekster som virkelig slo til hos Håkon Huseby i Ski høsten 2018.

Og den virkelig gode nyheten er at så mye som 21 prosent av jorda drevet under CA-prinsippene og 7 prosent av den konvensjonelt drevne jorda ikke eroderte i det hele tatt, tvert imot ble den tykkere.

Daniel Evans og teamet bak denne studien viser til at noe av det viktigste vi kan gjøre for å hindre jorderosjon er å minimere jordbearbeidingen og å så fangvekster utenom vekstsesongen til kulturplantene, slik at det alltid er planterøtter i jorda som forhindrer erosjon.

I tillegg mener de det er viktig å øke avlingene på de eksisterende jordene slik at vi kan møte økt etterspørsel etter mat uten å konvertere mer skog og utmark til åker.

Noe som knapt kan sies å være sammenfallende med å kutte ut bruken av kunstgjødsel og plantevernmidler.

Neste artikkel

Henter halve fôrrasjonen på beite