Denne våren har vist seg å være et godt eksempel på at det er en viss risiko med å velge høstsorter. Flere steder i landet har høstkornet glimret med sitt fravær, og mange har sett seg nødt til å så skiftene på nytt. Med klimaendringer og varmere, fuktigere vær, kan vanskelige vekstforhold og flere skadegjørere potensielt bli et økende problem i framtida. Samtidig har høstsortene et større avlingspotensiale enn det vårhvetesortene har, og såinga om høsten bidrar til å fordele arbeidsbelastningen og risikoen mer, skriver NIBIO.
Derfor skal NIBIO nå jobbe mot å få til en mer klimarobust og markedstilpasset produksjon av høsthvete, gjennom prosjektet ProHøst. Hensikten er å sikre en jevnere produksjon, og bedre kvalitet på de norske høsthveteavlingene, ved hjelp av nye sorter, og økt kunnskap.
De høsthvetesortene som brukes i dag klarer heller ikke å nå opp til bakernes kvalitetskrav. Tross at fjoråret ga gode avlinger, blei 32 000 tonn Ozon nedskrevet til fôr.
– Lavere proteininnhold og svakere glutenkvalitet gjør at norsk høsthvete kun utgjør en fjerdedel av total mengde mathvete. Med bedre kvalitet kan andelen norskprodusert høsthvete økes, sier NIBIO-forsker Annbjørg Øverli Kristoffersen som er medarbeider på prosjektet.
Gjennom ProHøst skal NIBIO i samarbeid med Nofima, Graminor og NMBU undersøke om det finnes høsthvetesorter som egner seg bedre for norske forhold, slik at en større andel av avlingene kan gå til mat. I tillegg skal de se på ulike etableringsstrategier for høstkorn, og hvordan disse påvirker overvintringa, for å kunne utarbeide en dyrkingsveileder.