Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Voks mot gransnutebiller

Unngår bruk av sprøytemidler.

PYNTA: Dette er ikke nyplantede, hvite juletrær, men helt vanlige granplanter med effektivt forsvar mot snutebiller. Foto: Eivind Torgersen/UiO
PYNTA: Dette er ikke nyplantede, hvite juletrær, men helt vanlige granplanter med effektivt forsvar mot snutebiller. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Når en skogeier setter ut nye planter i et ferskt hogstfelt, er det mange farer som truer. En av de største truslene er barksultne gransnutebiller. Den deilige duften av ferske stubber lokker dem til seg.

– Gransnutebiller kommer flyvende fra fjern og nær til områder der det er mange stubber, forteller forsker Ane Vollsnes ved Institutt for biovitenskap på UIO i en pressemelding.

De blir der hele sommeren, mens de venter på å pare seg og legge egg. I denne perioden trenger de selvfølgelig mat, og ferske granplanter står høyt på menyen.

– Når en skogeier er så snill og serverer sånne deilige, akkurat passe store planter med god bark, går det veldig hardt ut over granplantene, sier Vollsnes til Titan.uio.no.

DET ER ET GAMMELT OG KJENT problem som gjerne har blitt løst ved å dynke plantene i sprøytemidler, før de sendes ut til planting.

– Stadig nye sprøytemidler har vært i bruk. Etter en stund er det gjerne noen som påviser at de er giftige for miljøet eller for mennesker, og så har man byttet dem ut med nye sprøytemidler.

En norsk oppfinnelse ser ut til å kunne løse problemet. En spesiell voks legges på den nedre delen av planta før den settes ut i det fri.

– Dette er ikke en kjemisk beskyttelse, den er mekanisk. Når billene går på bakken rundt ei plante med voks på, så er den ikke attraktiv som mat. Hvis billen prøver å bite, får den voks i munnen i stedet for deilig bark, forklarer Vollsnes.

– Billene liker ikke voksen, men de dør ikke av den, sier førsteamanuensis Aud Berglen Eriksen, som har vært med på utviklinga av voksen siden tidlig på 2000-tallet.

– NÅR STAMMEN UTVIDER SEG, skal voksen gå fra å ligge utenpå i et tykt lag, til å fordele seg ut i et som er tynnere, sier Vollsnes.

– Voksen skal holde i to år. Når du først har satt plantene ut, trenger du ikke å gjøre noe som helst med dem. Det kan hende det kommer en liten sprekk i voksen, men feltforsøk har vist at det ikke fører til mer skade på plantene, sier Eriksen.

Etter to år skal den falle av. Da er verken billene som ble lokket av godlukta fra de ferske stubbene, eller avkommet deres, noen trussel lenger.

Når deler av planta er dekket av voks, stiller det større krav til det grønne som står igjen. Forskerne anbefaler ikke at særlig mer enn halvparten av planta, dekkes med voks.

– Vi har også vokset hele planter for å se hvordan de klarte seg. De døde ikke. De så flotte ut, men de vokste veldig sakte, sier Eriksen.

Voksen har ikke ødeleggende effekter for organismer som lever i jorda der voksen til slutt faller ned.

Neste artikkel

Inviterer skogeiere til fagseminar