Siden 70-tallet har det vært krav om at alle som vil bygge eller bygge om et fjøs i Sverige skal søke til myndighetsorganet som kalles Länsstyrelsen. De sjekker da om planene overholder kravene satt til areal, belysning, smittevern, utgjødsling og liknende.

Denne søknaden kalles for “förprövning” og gir en god pekepinn på hvor mye byggeaktivitet det vil bli i svensk husdyrproduksjon i kommende år, da alle som skal bygge først må søke.

Nå har Jordbruksverket, som tilsvarer Landbruksdirektoratet i Norge, satt sammen tallene for fjoråret og de viser et rekordlavt antall søknader.

– 2022 ble et år preget av forsiktighet og mange har valgt å avvente med sine investeringer. Etter hva jeg kan se har vi har aldri hatt så lavt antall søknader noensinne. Jeg tror viljen er der, men forutsetningene er ikke de rette, sier Gunnar Palmquist i Jordbruksverket til ATL.

Spesielt er antall søknader på nye purkeplasser rekordlavt. For melke- og ammekyr var søknadene på det laveste siden henholdsvis 2019 og 2014. Svenskene tror den høye inflasjonen i byggsektoren har noe av skylden.

Antall søknader innen melkeproduksjon lå på rundt 25 000 kuplasser for 15 år siden, før de falt til rundt 7000 i 2013 og har liggi stabilt eller svakt fallende siden. I fjor søkte ble det søkt om 5175 kuplasser.

Innen svineproduksjon har antall søknader variert en god del, fra topper på opp over 10 000 purkerplasser, til fjorårets bunnotering på 456 purkeplasser.

De lave søknadstallene på gris kan også henge sammen med at svenske svineprodusenter sitter på gjerdet og avventer ny felles jordbrukspolitikk (CAP) fra EU som starter i år.

– Svensk svineproduksjon har siden 2020 vært påvirket av økte kostnader framfor alt på kraftfôr, strøm og vedlikehold som igjen påvirker viljen til å investere. Den nye CAP-perioden begynner nå og det kan være en del har valgt å avvente den nye perioden med tilgang på nye ordninger for investeringsstøtte, forklarer lederen for svenske svineprodusenter Jeanette Elander.

I tillegg jobbes det i EU med en ny dyrevelferdslov og utkastet forventes å være ferdig til høsten. Studien som brukes som underlag for den nye loven ser blant annet på muligheten for å ha større arealkrav enn hva som gjelder i svenske krav i dag. Men behovet for å bygge nye plasser er fortsatt veldig stort.

– Bransjen må reinvestere fem prosent hvert år for å beholde det volumet vi har i dag. Det betyr at det må bygges 8000 purkeplasser og 40 000 slaktegrisplasser hvert år, sier Elander.