Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Å balansere i spagaten

Ikke slit dere ut på ja-bølga.

Det hyggelig å få beskjed om at man er ansett som vel kvalifisert til et verv. Men hva er viktigst? Er det barna, avdråtten, FAU eller Bondelaget? Eller, deg selv kanskje? Foto: Iver Gamme.

STARTEN PÅ ET NYTT ÅR kjennetegnes av blanke ark og gode nyttårsforsetter. Et like sikkert tegn på at vi har bikka inn i et nytt år, er at telefonen begynner å ringe. I andre enden finner vi ingen hvem som helst. Vedkommende sier:

– Hei, jeg ringer fra valgkomiteen i …

DET ER ÅRSMØTESESONG, og stoler skal fylles med nye, engasjerte folk. I slutten av januar snubla jeg over en såkalt tråd i ei gruppe for kvinnelige bønder på Facebook. Temaet var hva damene i gruppa drev med på og utenfor gården. La meg sitere:

«Brøyting, bygsler bort hyttetomter, ved, skog, 45 prosent på Coop-en, litt egg, sau, ammeku og kjøttproduksjon på innkjøpt kalv.»

«Jobber 100 prosent som kommuneplanlegger, og har 40 vinterfôra gammalnorske spælsau, pønsker på å få i gang salg av lammepølse og er trebarnsmor.»

«60 ammekuer og 210 tonn i melk, med 34 kyr og fullt påsett. Jeg jobber 100 prosent utenom som gårdsansvarlig på en jordbruksskole. Mannen jobber 1,5 dag utenom, og vi begge har en del leiekjøring om sommeren, med pakking, slåing, raking, graving, balletransport.»

«7 500 høner, kål-, løk-, blomkål- og jordskokkproduksjon. Cirka 600 tonn grønnsaker. Driver gårdsbutikk med rundt 30 slag egenproduserte grønnsaker og andre varer. To unger på to og fire. Gubben jobber 100 prosent utenfor.»

FORRIGE UKE hadde jeg en bondekollega på tråden. Det kunne fint ha vært hun som hadde skrevet et av sitatene ovenfor. Stor produksjon på gården, tre unger og jobb utenom på både henne og ektemannen. Og nå måtte hun innrømme at hun hadde gått på en ja-smell. For når valgkomiteen ringer med smiger i stemmen, er det ikke alltid så lett å stå i mot.

Annonse

– Jeg er helt sikker på at du er veldig godt egnet for det vervet. Du er jo så flink og ordentlig, og snakker godt med folk. Dette får du til!

Og så tenker du:

– Ja, det har du kanskje rett i. Jeg har jo en del annet, men etter som du smigrer så fint, kan det vel hende at jeg får til dette òg. Ja, jeg er med!

SÅ SITTER DU DER da med 53 purker som skal grise, to smågrisavdelinger som skal vaskes, ved som skal kappes, snø som skal brøytes, ektefeller som skal på jobb, unger som skal ha matpakke, hester som skal trenes, en fot i FAU, et verv i idrettslaget, regnskap som skal føres, to medlemsblad som skal lages. Dere skjønner poenget.

Og sannsynligvis, og heldigvis, så går det nok helt fint. Og kanskje er det faktisk sånn at det gir en hel del energi å gjøre alt dette. Men jeg tar likevel på meg å heve pekefingeren litt til dere flinke bondemenn- og damer, og jeg snakker av egen erfaring:

DET ER LETT å la seg overbevise når man er i flytsona. Og det er jo ikke så mye som er hyggeligere enn å få beskjed om at man er ansett som vel kvalifisert til et verv. Det er lett å tenke at det bare er en liten greie. Men det er nå engang sånn at mange bekker små, gjør en stor å. Så, mest for å minne meg selv på det egentlig, oppfordrer jeg til å prioritere. Hva er viktigst? Er det barna, avdråtten, FAU eller Bondelaget? Eller, deg selv kanskje?

JEG INNRØMMER at jeg i løpet av januar og februar ved et par anledninger sa til den hyggelige stemmen i telefonen:

– Nå skal jeg si det en valgkomiteé aldri vil høre; hyggelig at du ringte, jeg takker nei, men du må gjerne ringe igjen neste år!

Særlig.

Neste artikkel

Forsker på trusler mot husdyrbønder