Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bedre enn alternativene

Plantevernmidler er ikke alltid den verste løsninga.

Mange tar for gitt at plantevernmidler er mer skadelig for miljøet enn enn alternativene, men det er ikke alltid tilfelle, hevder Øystein Heggdal. Illustrasjonsfoto: Bethi Dirdal Jåtun

For å få godkjent et plantevernmiddel i Norge, er det ganske strenge krav som skal oppfylles; det skal ha tilfredsstillende agronomisk virkning, det skal ikke ha uakseptable skadevirkninger på mennesker, husdyr, dyre- og planteliv eller det biologiske mangfoldet og miljøet for øvrig. I tillegg må plantevernmiddelet være like egnet eller bedre egnet enn godkjente plantevernmidler.

Det høres i grunnen ganske fornuftig ut. Men all denne fornuften går rett ut vinduet når en metode for å kontrollere en skade- gjører i åkeren, ikke kalles for et plantevernmiddel. Her kommer tre eksempler.

Akershus har et RMP-tilskudd på det som kalles for «flamming» på 150 kroner per dekar, der ugraset «flamberes» ihjel med propan. Flammer fra en gassbrenner har en temperatur på rundt 2 000 grader, og såvidt meg bekjent, skiller de ikke på ulike typer organismer i og på jorda. Propantanker og gassbrennere på flere tusen grader representerer en helt uproposjonal økning i risiko for operatøren, kontra åkersprøyte. Propanforbruket ligger mellom seks og åtte kilo per dekar, eller rundt 21 kilo CO2 per dekar. Dieselforbruket ved sprøyting er kanskje 0,15 liter per dekar, eller 0,4 kilo CO2.

Men det er bare for oppvarming å regne mot en annen teknologi som har fått en del oppmerksomhet det siste året. I januar fikk selskapet Soil Steam International Norsk Landbrukssamvirkes Innovasjonspris for å ha funnet opp en maskin som «damper jorda». Oppfinner og en av gründerne Kjell Westrum forteller til Nationen at «All fritid ble brukt på forsøk med å sterilisere jorda – uten kjemikalier. Til slutt endte vi opp med damp.»

For å varme vann opp fra flytende fase til gassfase, må det brennes 400 liter diesel per dekar, som gir utslipp på over 1 000 kilo CO2. Vanndampen injiseres i jorda slik at ugrasfrø, nematoder og sopp dør. Det samme vil fordelaktige organismer som ikke tåler radikalt endrede temperaturforhold gjøre. Kanskje kan noen mark evakuere ned under sjiktet som steriliseres, men langt fra alle. En sånn behandling vil altså ha sterk skadevirkning på det biologiske mangfoldet i jorda, og siden det ikke er definert som et plantevernmiddel, er det ingen som bryr seg.

Annonse

Det siste alternativet til sprøytemidler kom på Agromek i Danmark i november, der New Holland viste fram sitt nye Xpower-system. Med en generator drevet av kraftuttaket på traktoren, produseres det 7 000 volt, som kjøres gjennom en bom foran på traktoren og ned gjennom ugraset en vil ta livet av. Og de aller fleste andre organismer som ikke tåler 7 000 volt gjennom kroppen sin.

La meg bare si at dette ikke er kritikk av dem som har utviklet slike maskiner, eller at de er helt nødvendige å bruke i enkelte tilfeller. Noen steder går det ikke å få tak i nok leiejord for godt vekstskifte, det finnes jordboende sykdommer som overlever i flere tiår, det finnes ugras det er vanskelig å sprøyte mot i enkelte kulturer.

Men det er ingen rasjonell tankegang bak at disse alternativene på noe vis er mer miljøvennlige, enn å bekjempe ugraset med plantevernmidler. Såvidt meg bekjent, er det aldri foretatt noen vurdering av miljø­påvirkninga til flamming versus glyfosat. Det tas bare for gitt at plantevernmidler = miljøskadelige, og alt annet er bare tut og kjør.

Så til dere som fyller åkersprøyta med ugrasmiddel til våren: Det kommer nok ingen dresskledd fyr fra Norsk Landbrukssamvirke og sier «bærekraft», eller gir noe tilskudd fra fylkeskommunen, men det kan godt hende at det dere gjør, er blant de mest miljøvennlige måtene å kontrollere ugras på.

Neste artikkel

Håpet er ute for Reglone-dispensasjon