Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bli med til skogs

Ta vare på hverandre på varme og kalde dager.

Å reise til skogs på tilsyn i rovdyrutsatte områder kan være en prøvelse. Foto: Marit Glærum.

Sommersesongen for den norske bonden er travel. Likevel er den ofte fylt med gode dager. Dyra er på beite, og vinterens fôr høstes fra åkeren. Kornet vokser og gulner sakte, men sikkert utover i august. Men for veldig mange ble ikke sommeren 2018 en slik sommer.

Før juni var over, hadde ulven i Nord-Østerdalen tatt livet av over 200 sauer. Selv besøkte jeg sauebonde Marianne på Løten i starten av beitesesongen. Marianne var en av de første unge bøndene jeg var på reportasje hos da jeg startet i Norsk Landbruk for tre år siden. Du skal lete lenge etter noen med samme engasjement som henne. Hun sa:

– Om ti år har jeg kanskje vært helt vill og bygget meg et nytt, flott fjøs, og har 200 vinterfôra søyer, og konkluderte med at hun var glad for å være med og holde naturlandskapet ved like.

Nå har vi i tillegg hatt bortimot tre måneder uten nedbør av betydning på Østlandet. Forsommertørke gikk over i helsommertørke. Grovfôrprodusentene fikk en førsteslått hvor resultatet for mange var mellom 30 og 50 prosent reduksjon i avlingene. Andreslåtten på enga tørket bort. Håpet er at det blir nok halm fra de tynne kornåkrene, til at husdyra overlever vinteren. Storfeprodusent Kristian Hovde fra Ringsaker gikk ut i lokalavisa med beskjeden:

– Jeg må kanskje slakte så mange som 100 dyr. Vi har ikke nok fôr.

Da jeg var hos Marianne i juni, var det ikke helt den samme dama som for tre år siden jeg møtte.

– Det har dessverre blitt sånn at jeg i beite­sesongen er en dårlig utgave av meg selv. Jeg er så bekymra at jeg er en dårlig mor og kjæreste, fortalte hun.

Annonse

Og planen om å bygge og øke besetninga, var fullstendig endret.

– Jeg reduserer antall sauer og kommer antakelig til å bidra mer i hønsehuset i stedet, sa hun.

Til fjells ville hun helst ikke reise alene. Samboer Christian utgjorde en avgjørende støtte. Frykten for at ulven hadde forsynt seg av flokken, og hvilket syn som ventet henne, ble altoverskyggende.

En psykisk krise beskrives som noe som foreligger når en hendelse har oversteget et individs totale mestringsevne, og ført til psykisk ubalanse. Tidligere erfaring og lærte reaksjoner er ikke lenger tilstrekkelig for å mestre situasjonen. Jeg har selv kjent det på kroppen. Av helt andre årsaker enn rovdyrangrep og fôrmangel. Men det spiller ingen rolle.

Det som spiller en rolle, er at dersom du selv sitter med følelsen av å ikke mestre, søk hjelp. Snakk med rådgivere på landbrukskontoret eller hos landbruksråd­givinga. NLR har HMS-rådgivere og avtaler med godkjente bedriftshelsetjenester som kan bistå. De skriver:

– Det er ingen skam å be om hjelp, men det kan være avgjørende for flere enn deg at du gjør det.

Marianne har Christian. Jeg hadde mange rundt meg. Men det er ikke alle forunt. Min aller sterkeste oppfordring er at dere må bry dere om hverandre. Snakk med hverandre, og spør om det er noe du kan bidra med. Løft noen bekymringer av den andres skuldre. Ta oppvasken, stell hønene, luft bikkjene og kjør unga på fotballtrening. Eller bli med til skogs. Å gå sammen er alltid lettere når man ikke mestrer situasjonen. Vi er bare men­nesker.

Neste artikkel

Teknologisk sinke