Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Brøytedansen

Blinkende varsellamper og during på alle kanter er begeistrende.

Foto: Espen Syljuåsen.

Anne Grete Preus omtaler snø som himmelsk korrekturlakk. Om landets brøytemannskap ser på de hvite krystallene på samme vis er jeg ikke sikker på. Men snø har en tendens til å engasjere og fascinere. Vi blir alltid overrasket over det første snøfallet til tross for at det er varslet ei god uke i forveien. Vi vil ha skiløyper fra oktober, men vi vil ikke ha snø i oppkjørselen.

Fjorårets vintersesong ga brøytere over store deler av landet mange timer bak rattet på brøyteskyssen. I Statens Vegvesens rapport “Mengderapportering vinteren 2017/2018” kommer det frem at det i forrige brøytesesong ble satt ny rekord i antall brøytede kilometer. På norske riksveier, fylkesveier og gang og sykkelveier ble det brøytet 26 532 924 kilometer. Det er litt vanskelig å se for seg hvor mye vei det er, men det tilsvarer å kjøre 662 ganger rundt hele ekvator. Og det er jo kjempelett å se for seg. I tillegg til de 26 532 924 kilometerne, kommer kommunale veier, private veier, parkeringsplasser, private gårdsplasser og så videre.

Og for de som ikke bare brøyter egen oppkjørsel og parkeringsplassen til kårfrua, så er det ofte ganske strikse krav til hvordan og hvor raskt etter inntruffet snøvær jobben skal gjennomføres. Og til hvor snøen skal legges. Og nettopp det at alle rykker ut samtidig for å utføre samme jobb er noe av det som fascinerer meg med brøytinga. Jeg kan i enkelte tilfeller bli like fjetret av brøyting som jeg blir av å høre på dyr som tygger grovfôr. Kall meg gjerne spesiell. De oransje varsellampene kommer endelig til sin rett, ungdommen med navnet sitt klistret på traktordøra og bestefar med sin splitter nye fres kommer seg ut i skyssen sin.

I min karriere som beboer i hovedstaden var brøytetida et herlig sus av bygda i byen. Store traktorer som snirklet seg fram mellom sure bybeboere. For sure blir de, de som blir brøyta for. Selv om de selv gjerne legger all snøen fra sin egen gårdsplass, som de plikter å holde snøfri, rett ut i veien og venter på at brøytemannskapet skal fjerne den for seg, så blir de sure. Bilen blir brøyta inne, det brøytes ikke tidsnok, det brøytes generelt ikke nok. Topper seg gjør det sikkert når de kommer på hytta, og brøytebonden har prioritert å inseminere ei ku stedet for å holde den brosteinsbelagte hytteinnkjørselen snøfri. Bare for å skjære alle byfolk over en kam.

Selv har jeg ikke brøytet annet enn trappa på huset med håndmakt. Erfaring er det altså skrint med. Jeg kan ikke så mye om traktorer og heller ikke om snø. Men samspillet mellom stor maskin og myk snø kan jeg likevel nyte i fulle drag. At flere hundre hestekrefter flytter på det som tross alt er bittesmå snøfnugg. Også så fint som det blir etterpå. 10 centimeter kaosdekke blir til nypreppa, kjørbar vei. Det involverer nattarbeid, kaffe, cola og mindre tid med familie og venner. Edru på nyttårsfest i tilfelle det snør, og fjøsstell mellom slaga. Jeg håper by- og bygdefolk steller pent med dere som brøyter i vinter slik at dere er klare for å slå rekorden når neste snøvinter måtte komme.

Takk for den unyttige snø

Annonse

Til bry og til besvær

Nå inntas jorden av en himmelsk hær

Og uten våpen

Tvinges hele byen i kne

Alt går litt langsommere her på jorden

Når hele himmelen faller ned

- Anne Grete Preus

Neste artikkel

Værmelding for de neste 50 år