Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dasslektyre

Norsk Landbruk som digitalt dopapir.

HÅP: Er du en av de som leser Norsk Landbruk på do?
HÅP: Er du en av de som leser Norsk Landbruk på do?

DEN NORSKE LANDBRUKSFAMILIEN er ikke veldig stor. Den norske landbruksmagasin-familien er enda mindre. Likevel kan det svært ofte skape forvirring når undertegnede eller en av mine kollegaer tropper opp, for å få en reportasje gjennomført. Ja, for jeg snakker ikke om første telefonsamtale eller messenger-melding. Men når vi faktisk står på tunet. «Var det Buskap du kom fra? Bedre Landbruk? Norsk Gardsdrift? Sau og Geit?»

JEG HAR INGENTING å utsette verken på ryddighet eller renhold i husene jeg er så heldig å få komme inn i som omreisende journalist. Jeg kan ikke ha noe å utsette på det, for hjemme hos meg er det helt likt. Landbruksmagasiner fra inn- og utland har blandet seg i en slags grøt på kjøkkenøya, og befinner seg et sted mellom regninger fra A-K maskiner, pinner brakt inn av avkommet, oppvasken fra i går, hundeleker og pant. Utgaver av Norsk Landbruk som har endt i denne grøten, går kanskje en usikker framtid i møte. Blir de lest? Blir de glemt, sånn som regningene fra A-K? Eller blir de kastet ut sammen med pinnene? Eller gitt til hunden, fordi du trodde det var en av hundelekene? Eller blir de reddet?

EN AV DE BESTE SJANSENE bladet kanskje har, er å bli plukket opp, helst av mannen i huset. Og helst når vedkommende har toalettet i sikte. Det er ikke flust av forskning på temaet «lesing på toalettet», men en studie fra Israel i 2009 viste at 64 prosent av menn, leser på do regelmessig. Tallet er 41 for kvinner. Og det råder ofte en annen type ryddighet når det kommer til magasiner på do. De har som regel fått en egen egnet beholder: En kurv eller en sånn magasinholder. Kanskje blir det til og med fjernet, og lagt til blader med jevne mellomrom, for stabelen er jo ikke uendelig høy. Med en viss rotasjon i magasinbunken holder du deg oppdatert på do.

Å LESE PÅ DO er heller intet nytt fenomen, skal vi tro Wikipedia. Før toalettpapirets tid hadde det å medbringe lektyre helt åpenbare fordeler. Og hva vet jeg, det kan jo hende du velger å tørke deg med denne ytringa, eller at du synes det å lese om bønder på Ingris-toppen, var så bedritent at du heller tar side 46, og det er du hjertelig velkommen til for så vidt. Men en annen nyttig Wikipedia-faktaopplysning er at smarttelefonene selvfølgelig har økt mengden toalettlesing. Så mange som 90 prosent av oss som har en smarttelefon, har den som følgesvenn på toalettet.

TIDLIGERE I VÅR gjennomførte vi en leserundersøkelse. Resultatet av den viste at de aller fleste av dere gir oss høy score på innholdet, og at dere leser oss på papir. Vi spurte ikke om dere leste på do, men er glade for at vi lager et attraktivt blad, som dere anser som en god kilde til fagkunnskap. I den samme undersøkelsen var det ganske mange av dere som ønsket at vi lagde litt mer video. Og en del hadde også lyst til at det skulle være enda enklere å finne fram til saker og temaer som engasjerer akkurat deg. Det som er så fint, er at på nettsida vår, norsklandbruk.no, finner du allerede en del videoer i videoarkivet. Du finner et søkefelt der du kan lete opp saker som er innenfor ditt interessefelt. Og sist, men ikke minst, hvis du lager deg en digital bruker, får du også tilgang til noen av sakene litt før de andre. Noen ganger har vi også mer utfyllende saker på nett enn i bladet.

VI ØNSKER OSS økt lesetid. Også på do, på tross av at forskinga viser at lengre tid brukt på toalettet, øker risikoen for å utvikle hemoroider. Akkurat på det feltet holder vi deg som leser, personlig ansvarlig. Men vi skal gjøre det vi kan for å produsere innhold du liker, og setter pris på om du fortsetter å legge papirutgaven av Norsk Landbruk i kurven på do. Men ta gjerne med deg telefonen også, for vi skal satse enda hardere på de digitale flatene framover. Papiret vil nok neppe forsvinne verken fra toalettet eller postkassa med det første, så det blir nok en stund til vi kan tilby digital tørk med den dårligste artikkelen du finner i e-avisen eller Norsk Landbruk-appen!

Neste artikkel

Glyfosat-sagaen