Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dronene kan gjøre viktige oppgaver i landbruket

Kan det tenkes at droner om få år er like vanlige å bruke i landbruket, som det presisjonsutstyret som i dag finnes i mange traktorer?

BiodroneAtilla HaugenSå med drone
BiodroneAtilla HaugenSå med drone

TIL DENNE UTGAVEN har jeg besøkt gründerbedriften Biodrone AS i Steinkjer, som tester ut droner i landbruket. Med droner som har opptil 16 kilo lastekapasitet, både sår og sprøyter operatørene til Biodrone fulldyrka mark, beiter og skogsområder. Biodrone er foreløpig den eneste bedriften som tilbyr slike tjenester til landbruket i Norge. Egentlig er dette pussig, siden droner allerede er blitt et viktig verktøy i landbruket i Asia. Også lengre syd i Europa bruker mange gårdbrukere droner aktivt i drifta.

FORBUDET MOT å sprøyte fra drone, er trolig den viktigste årsaken til at arbeidsdroner for sprøytemidler og frø, til nå ikke har vært brukt i Norge. Biodrone har imidlertid fått dispensasjon fra dette forbudet, i forbindelse med forsøk der NIBIO dokumenterer hvor mye sprøytemidler som kommer på avveie. Atilla Haugen i Biodrone regner med å få en permanent tillatelse fra Mattilsynet når de kan dokumentere at sprøyting med drone, gir ubetydelige mengder på avveie.

KARTLEGGING AV AREALER er foreløpig den vanligste oppgaven til droner i landbruket. Droner utstyrt med multispektrale kameraer, kan dokumentere tilstanden på jordene. De kan blant annet måle fuktighet, sykdomsstress, gjødselbehov og næringsstatus for plantene. I motsetning til satellittene, som fram til nå har gitt data til presisjonsutstyret i traktorene, kan dronene også ta bilder når det er overskyet.

TRAKTOREN er nok suverent overlegen dronen i overskuelig framtid når det kommer til å spre gjødsel, kalk og sprøytemidler, siden den får med seg helt andre mengder.

– DER VI MÅ HA UT mye væske per enhet, er det ikke aktuelt å bruke drone. Når du sprer plantevernmidler, ligger du normalt på 20–30 liter per dekar, sier NIBIO-forsker Patrick Sjøberg, som har deltatt i forsøkene med Biodrone. Han mener det i dag er mest aktuelt å punktsprøyte ugras med drone i skogsterreng og i såkalte høyverdikulturer.

Annonse

KINESISKE DJI står for mellom 70 og 80 prosent av verdensmarkedet for droner, alt fra de små hobbydronene til de store arbeidsdronene.

– LANDBRUKET ER FORELØPIG IKKE en stor del av salget av droner, men har absolutt et potensial i tida framover. Øker etterspørselen, vil normalt også produksjon og utvikling øke fra produsent, sier Gunnar Inge Gusdal. Han leder avdeling «Droner i arbeid» i Elefun AS. Firmaet har spesialisert seg på å levere DJI-droner for profesjonell bruk.

ENTREPRENØRER vil i starten være alene om å tilby landbruket tjenester med større arbeidsdroner. Men etter hvert vil gårdbrukerne selv kjøpe inn og bruke disse dronene, er Gusdal sin spådom.

UTVIKLINGA AV DRONER er nærmest eksplosiv. De dronene man for seks til sju år siden kunne kjøpe for en månedslønn, framstår i dag nærmest som antikvariske. Funksjonene til dronene blir stadig mer avanserte og automatiserte, samtidig som prisene går ned.

EN GÅRDBRUKER som allerede i flere år har brukt drone aktivt i drifta, er melkeprodusent Ola S. Grøv i Vang i Valdres. Da jeg besøkte ham i fjor høst, viste han meg hvordan han kunne gjete kyrne sine med en drone. Ola brukte også dronen sin til å registrere veksten på enga, søke etter savnede kyr på beite og å inspisere alt fra takrenner til gjerder.

– I FRAMTIDA vil drone være et like verdifullt verktøy for bonden som gjødslingsplan, sa Ola den gang.

JEG TIPPER Ola får rett. For teknologien finnes her allerede. Selv om den stadig forbedres, vil mange gårdbrukere ha stor nytte av å ta den i bruk i dag.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mange muligheter, noen begrensninger