Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EATs problem

Gunhild Stordalen og EAT/Lancet må være selektive i databruken for å få EAT-dietten til å bli det miljøvennlige valget.

Intet mindre enn menneskenes helse og klodens overlevelse sto på spill, da Gunhild Stordalen for to uker siden presenterte EAT/Lancet-rapporten;

“Dette er helt avgjørende for vår framtid på planeten og for å leve sunne liv. Det vil kreve en enorm omstilling, men rapporten viser at det er mulig. Det er kanskje vår største mulighet til å forbedre verdens helse, bidra til en bærekraftig utvikling”, sa Stordalen.

Det finnes rett og slett ikke en annen vei enn EAT-dietten, der det globale kjøttforbruket er halvert og grønnsaksforbruket doblet.

“Det er ikke noe alternativ. Vi kan ikke med viten og vilje gå videre og feile på de globale målene, som FNs bærekraftsmål og målet om å holde seg under to graders global oppvarming. Samtidig er dette en enorm mulighet til å bedre helsen over hele verden.”

EAT/Lancet har som mål at vi innen 2050 skal ha en bærekraftig matproduksjon for 10 milliarder mennesker - uten å ta i bruk nytt areal, tar vare på eksisterende biomangfold, reduserer landbrukets forbruk av vann, nitrogen og fosfor, produserer null CO2-utslipp og ingen ytterligere økning i metan- og lystgassutslipp. Tro det eller ei - alt dette vil skje om vi spiser nøyaktig den maten som EAT/Lancet i utgangspunktet mener er best for vår helse. Utrolig, ikke sant?!

“Utrolig” er et nøkkelord her.

For det er noen forutsetninger, antakelser og konklusjoner i EAT-rapporten som går under mediedekningen og som EAT selv ikke flagger veldig høyt.

DE ANDRE MILJØFAKTORENE

Et veldig overraskende funn ved EAT-rapporten presenteres i figur 6 på side 27. Der har de satt opp ulike scenarioer for matproduksjonen i 2050 koblet opp mot ulike miljøfaktorer og viser hvordan diett og matkasting påvirker disse. Arealet vi er nødt til å dyrke mat på er, ved siden av utslipp av klimagasser, kanskje den viktigste miljøfaktoren. Mer areal til matproduksjon for oss mennesker, betyr mindre plass til de andre skapningene vi deler jorda med.

Figur 6 fra EAT/Lancet-rapporten viser hvordan ulike miljøfaktorer påvirkes av diett-valg, hvor mye mat som kastes og hvor effektiv matproduksjonen er.

I alle scenarioene er arealet vi er nødt til å dyrke mat på nesten helt uavhengig av diett. Er produksjonen av mat lineær fram til 2050 og vi kaster like mye mat som i dag må vi benytte 21,1 millioner kvadratkilometer til å dyrke mat (ettårige vekster) på ved samme kjøttforbruk som i dag. Har alle 10 milliarder mennesker blitt veganere må vi bruke 20,7 millioner km2. For praktisk talt alle miljøfaktorer er dette scenarioet, uavhengig av diett, utafor hva EAT mener er planetens tålegrense.

I andre enden av skalaen finner vi scenarioet de kaller for PROD+. Der har avlingsforskjellen mellom de beste bøndene i Vesten og resten av verden blitt redusert med 90 prosent gjennom bedre agronomiske praksiser (Table 4), i tillegg til at matkastingen er halvert.

Da ser vi at selv med dagens kjøttforbruk kan vi redusere verdens dyrkamark med rundt 10 prosent fra i dag, samtidig som nesten alle andre miljøparametere er innafor EATs tålegrenser. Det eneste som ikke er innafor er tap av biomangfold. Men på et merkelig vis blir det faktisk mye verre ved en helt vegansk diett. Metodikken deres er ikke helt enkel å forstå, men de har brukt et forholdstall der de går ut fra 100 i 2010. Større tall enn 100 er dårlig for biodiversiteten, mindre tall er bedre. Ved dagens kjøtt-diett er de på et tall på 196 i 2050, mens den er på 366 om vi alle er veganere. Og i nesten alle scenarioene kommer vegansk diett dårligst ut på biodiversitet. Selv EAT-dietten kommer dårligere ut enn kjøtt-dietten.

KLIMAEFFEKTEN AV METANGASS

Den eneste miljøfaktoren som ikke holder seg innafor 2050-grensa si ved dagens kjøttkonsum er i følge EAT utslipp av klimagasser. Den havner på 8,1 gigatonn CO2-eq, mot en grense på rundt 5 Gt. Men her er det noe rart på gang. Fordi når en leter seg ned til forskningen som EAT refererer til for å underbygge dette finner vi blant annet denne rapporten fra 2017, men der er vi helt innafor om bare avlingene går opp 50 prosent og vi intensiverer husdyrholdet. Så hva har skjedd?

Figuren er hentet fra forskningsrapporten av Elin Röös et al. 2017, der de har sett på mange av de samme miljøfaktorene som i EAT-rapporten, men kommet til en annen konklusjon.

Jo, EAT har brukt en annen omregningsfaktor fra metan til CO2-ekvivalenter, enn hva som er vanlig å bruke. Det er en debatt rundt akkurat hvor mye verre klimagass metan er enn CO2 avhengig av hvilken tidshorisont en regner på. Metangass har kort oppholdstid i atmosfæren i motsetning til CO2. Så om vi regner over 20 år eller over 100 år har mye å si for totalen. Det vanlige hittil har vært å bruke en tidshorisont på 100 år, kalt Global Warming Potential 100 (GWP100). Da er metangass 28 ganger verre enn CO2.

EAT har imidlertid uten noe diskusjon eller forklaring valgt at metan er en 56 ganger verre klimagass enn CO2 (side 16). Hvilket vil si at om EAT opererte med samme omregningsfaktor fra metan til CO2 som andre på feltet som IPCC, USDA, Global Carbon Project og FAO hadde antakelig utslippene av klimagasser fra landbruket i 2050 vært innafor grensene de selv har satt selv med dagens kjøttforbruk (ikke mulig å anslå nøyaktig fordi EAT ikke oppgir fordelingen mellom metan og lystgass).

MER GRØNNSAKER OG MINDRE KASTING

Men vi må tilbake til arealet. Intuitivt skulle man tro at arealet vi må dyrke mat på skulle blitt radikalt mindre om vi alle ble veganere da vi kunne slutte å dyrke råvarer til kraftfôr. Men siden vi med en global EAT-diett har redusert arealet av robuste høytytende planter med stor år-sikkerhet (ulike gressarter) og erstattet det med planter og trær med lave avlinger og stor årviss variasjon (grønnsaker, frukt og nøtter) er arealet praktisk talt det samme.

I følge EATs globale diett skal 300 kalorier om dagen komme fra ulike grønnsaker pluss 250 kalorier fra frukt. Det vil si at disse produksjonene må økes med godt og vel 100 prosent de neste 30 årene (figur 8). Problemet er bare at parallelt forutsetter EAT at matkastingen skal reduseres med 50 prosent, og det er en formidabel utfordring all den tid at frukt og grønt typisk er de matvarene som det kastes av både hos forbrukere og produsenter.

I produksjonsleddet krever gjerne grønnsaker mye jordbearbeiding og til dels ukentlig behandling med plantevern gjennom vekstsesongen. Og siden de har et stort volum for relativt få kalorier er langtidslagring og transport dyrt og energikrevende. Mais, ris og hvete kan lagres billig og trygt i store utendørs siloer uansett temperaturer i flere år om nødvendig.

Annonse

Men EAT trikser seg lett forbi denne problemstillingen ved å forutsette at i 2050 er alle energirelaterte utslipp av klimagasser eliminert (side 17). Da kan frukt og grønt kjøles, lagres og transporteres så mye som EAT måtte ønske. Det er et stort veddemål.

TRENØTTA SOM IKKE KNEKKER

Men det er ingenting mot nøttene. Førti prosent av energien vi får fra proteiner (300 kalorier) i EAT-dietten skal komme fra henholdsvis peanøtter og trenøtter. Det vil kreve en produksjon på 91 millioner tonn peanøtter, og 87 millioner tonn trenøtter. Det vil si at verdens peanøtt-produksjon må dobles på 30 år, og mens trenøtt-produksjonen må øke 21 ganger fra 4 millioner tonn i dag. Og det vil bli litt av en nøtt.

De to største trenøtt-produksjonene er mandler på 1,2 millioner tonn og valnøtter på 2,1 millioner tonn. Skal forholdene mellom de ulike typene trenøtter være de samme i 2050 som i dag vil det bety at vi må økte valnøtt-produksjonen til 45 millioner tonn. Det tar 30 år fra du planter et valnøttre til produksjonen av nøtter når toppen. Om vi neste sommer planter en halv milliard trær på 10 millioner dekar rekker vi det sånn akkurat.

Så der noen ernærings-forskere mener EAT-dietten balanserer på en ernæringsmessig knivsegg, er det radikalt mye verre med forsyningssikkerheten. De vil altså bruke omtrent samme areal som før til matproduksjon, men vi har i tilfellet null å gå på om en tørke eller naturkatastrofe inntreffer. For å unngå underernæring og regelmessige sultkatastrofer må produksjonen av råvarer til EAT-dietten måtte økes til langt ut over de 2300 kaloriene EAT har postulert. Noe som vil føre til økt matkasting i et bra år, og at nytt land må under plogen for å oppfylle EATs helsediett.

20 PROSENT MINDRE KLIMAGASSER

Men det største problemet er deres statiske syn på primærproduksjon. EAT skriver følgende;

“We estimated that changes in food production practices could reduce agricultural greenhouse-gas emissions in 2050 by about 10%, whereas increased consumption of plant-based diets could reduce emissions by up to 80%“

EAT estimerer altså 10 prosent reduksjon skal være mulig. Men hva om vi et øyeblikk går bort fra estimatene og modellene, hva har skjedd ute i den virkelige verden de siste 40 til 50 årene?

Tall fra FAO viser at i Norge har produksjonen av storfekjøtt økt fra 55 000 tonn på midten av sekstitallet til over 90 000 tonn i dag. Sauekjøtt-produksjonen er godt og vel doblet fra 14 000 til 27 000 tonn. Produksjonen av melk er såvidt litt redusert fra 1,6 millioner tonn til 1,55 millioner tonn. Samtidig er metangass-utslippene drøvtyggerne redusert med 30 prosent, fra 118 000 tonn til 83 000 tonn.

Nå kan det sikkert argumenteres for at noe av denne effektiviseringsøkningen kommer av import av kraftfôrråvarer som soya. Men vi ser samme trend i en mye større skala også i USA som definitivt ikke importerer fôrråvarer.

I USA har produksjonen av kjøtt og melk fra drøvtyggere økt med henholdsvis 37 og 63 prosent siden 60-tallet og fram til i dag. Samtidig har amerikanske farmere klart å redusere de totale metangassutslippene fra drøvtyggere med nesten 20 prosent. 50 prosent mer produkter fra drøvtyggere, 18 prosent mindre klimagasser.

Dette har skjedd. Det er ikke en modell. Det har skjedd uten at det har vært ført noen politikk for reduksjon i utslipp fra drøvtyggere. Uten at noen fløy jorda rundt på klimakvoter og formante cowboyene i USA eller melkebøndene i Norge hvordan de skulle legge opp drifta.

Og hva kan vi forvente oss fremover? Det er først i de siste fire til fem årene at analyseverktøyene har blitt billige og gode nok til at teknikker som genomisk seleksjon og markørassistert seleksjon kan tas i bruk i plante- og dyreavl. Bioteknologi har gjort at planteforskere kan lage planter med økt innhold av omega 3, mer effektiv fotosyntese og økt innhold av mikronæringsstoffer. For å nevne noe. Alt dette er utelatt i EAT-rapporten. For der EAT er er ultra-ambisiøse på omstilling i energisektoren og på vegne av 10 milliarder forbrukeres diett-valg, er de lunke på vegne av landbrukets tradisjonelle næringer. Selv om det er sistnevnte næring som har endret seg mest de siste 50 årene.

KJENT TANKEFEIL FRA EAT

EAT gjør seg i grunn skyldig i en ganske vanlig tankefeil. Vi kjenner problemene med hvordan vi produserer og gjør noe akkurat i dag, og vi tror bare uten videre refleksjon at alle de problemene forsvinner gitt en eller annen radikal endring. I tillegg er vi ekstremt dårlige på å se fordelene som kommer av gradvis endring. 2,4 prosent økt avling over 30 år betyr dobbelt så store avlinger. Og halvannen prosent reduksjon i fôrforbruket betyr 30 prosent redusert fôrforbruk på samme tid. Til sammen betyr det en tredobling i mengde kjøtt per arealenhet. Men det får du ikke med deg når du skal legge inn bestilling på hotellmat.

I Dagbladet kalte Geir Ramnefjell EATs kritikere for forvirringsagenter og puttet dem opp i samme sekk som klimafornektere og legene som på 50-tallet var talspersoner for røyking.

Men gjør ikke EAT akkurat det samme? EAT kirsebær-plukker de resultatene som fremstiller kjøttproduksjon og forbruk i verste lys, eksempelvis ved å bruke en faktor på 56 når de regner fra metan til CO2-ekvivalenter i stedet for 28. De kommuniserer ikke problemene en rent vegansk diett vil gi for biomangfoldet. De bare forutsetter at alle energirelaterte utslipp er borte innen 2050 slik at de slipper å forholde seg til kjøling og transport av frukt og grønt. De ser bort fra produktivitetsøkningen og utslipps-nedgangen vi har sett i 50 år skal fortsette.

Når det er sagt er mest sannsynlig hovedtrekkene til EAT-Lancet kommisjonen noenlunde rett. Landbruket må ta sin andel av utslippsreduksjonene likens som alle andre sektorer av samfunnet, det hjelper lite å peke på flyreiser eller Stordalens eget utslipp av klimagasser. Landbruket har heldigvis allerede 50 år lang erfaring i kutt i klimagasser per produsert enhet. Og det var før vi visste vi gjorde det.

Vi i Vesten bør sikkert også redusere kjøttforbruket for vår egen helse og for å lette miljøavtrykket av vår egen diett. Kjøtt fra drøvtyggere har 4-5 ganger høyere utslipp enn kjøtt fra enmaga dyr og det vil være et åpenbart klimavalg for dietten å bytte ut ku med gris. Men det bildet må nyanseres igjen om du heller er mer opptatt av selvforsyning eller biomangfold i gammel beitemark.

Men det er langt fra den erkjennelsen og til å kunne proklamere at dette er en slags fasit på en verdens-diett for 10 milliarder mennesker. Det er omtrent like relevant som å foreskrive en global religion eller et felles språk alle mennesker bør snakke.

Neste artikkel

Første gang med funn av fotråte i Bjerkreim