Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et reisebrev fra en reportasjetur

Skal jeg på dagligvaren, kan jeg gå dit på ti minutter. Skal Tommy det samme, må han bestille fergeanløp og reservere plass til bilen

Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo

– Nå hadde du skikkelig flaks, sier Tommy Sivertsen Jakobsen når jeg går i land som eneste passasjer på øya Mindland.

Jeg er på reportasjetur i Sandnes-sjøen-traktene og er i ferd med å få en leksjon i tilgjengelighet og reiseavstander. Tommy har i forkant av intervjuet (se artikkel under) anbefalt meg å sette igjen bilen på fergekaia på Tjøtta, uten at jeg helt forstår hvorfor. Når han henter meg på fergeleiet på Mindland, og han forteller at slaktebilen kom til øya kvelden før, begynner det å demre. Kan det hende at denne ferga ikke går så veldig ofte?

– Flaks? spør jeg, og ser nok ut som en stereotypisk hovedstadsjournalist, som er vant til at T-banen går hvert tiende minutt, og de fleste fasiliteter er en kort spasertur unna.

– Ja. Du er nødt til å si ifra at du skal av på Mindland. Hvis ikke går den bare rett forbi. Mindland er ikke fast anløp, forteller Tommy. Jeg har selvfølgelig ikke sagt ifra. Så ja. Flaks.

Landbruk over hele landet er det noen som sier. Og da kan det være greit med en liten påminnelse om hva hele landet faktisk betyr.

Annonse

Hele landet betyr øyer som Mindland, der Tommy Sivertsen Jakobsen bor og driver med melk og ammeku, og som har en stor driftsulempe med transport den dagen han bestemmer seg for å felle skogen på eiendommen. Hele landet betyr også Dønna, der Ole-Christian Wik og Daghild Talstad Wik har bygget fjøs og betaler 3 000 kroner per kubikk betong for å få den med ferga.

Hele landet betyr også der andreslåtten skjer så seint at man ikke har sjans til å rekke fristen for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsling innen 15. august. Hele landet betyr også der sauer og storfe blir tatt av flom, og bønder blir hetset for det. Eller der sauer blir tatt av rovdyr, og bønder blir hetset for det også.

Men mye er også det samme. Det er press på den beste matjorda, melkeprodusenter produserer på andre bønders melkekvoter og der den ene legger ned, ser den andre muligheten til å bli større.

For en som er oppvokst med friheten fast veiforbindelse gir, blir det fjernt å si noe om livet og arbeidet i distriktet, i kraft av mine tre reportasjedager på Helgelandskysten. Men innimellom, når jeg er ute og utfordrer flyskammen, får jeg imidlertid et lite innblikk i hva det vil si å bo utenfor gryta. Jeg sto likevel og måpte uintelligent da Tommy Sivertsen Jakobsen fortalte meg at han må bestille fergeanløp, og reservere plass til bilen, hvis han skal en tur på butikken. Hvis han da ikke benytter seg av melkebiltrikset. Der han kjører på den samme ferga som melkebilen kjører av.

– Da vet jeg at det er plass til to person­biler, der melkebilen har stått. For ofte er det så fullt på ferga, at det ikke er plass til en personbil fra Mindland, sier Tommy. Nå skjønner jeg hvorfor han har anbefalt meg å sette igjen leiebilen på Tjøtta.

Etter intervjuet kommer jeg meg av øya. Heller ikke nå bestiller jeg fergeanløp, for det har Nortura allerede gjort. To slakte­biler med dyr fra Tommy sin besetning skal til Bjerka. To og en halv times kjøretur fra Mindland. Apropos landbruk over hele landet, liksom.

Neste artikkel

Arla gjør melkeprisen avhengig av klimainnsats