Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gi dem et verdig liv frem til reisens slutt

Det hviler et stort ansvar på alle oss som har husdyr, for at dyra våre skal ha et liv som er verdt å leve, og der de får dekket sine grunnleggende behov.

Illustrasjonsbilde. Foto: Knut Houge
Illustrasjonsbilde. Foto: Knut Houge

Selv om moderne avl har skapt dyr som er ekstremt produktive, enten det gjelder å produsere melk, kjøtt eller egg, har husdyra langt på vei beholdt sine naturlige instinkter.

Intervjuet i dette nummeret er med professor Inger Lise Andersen, som er en av landets fremste eksperter på dyrs atferd. Hun sier kjedsomhet er et av de største problemene for husdyra.

- Dyra bør ha mulighet til sosial kontakt og å gjøre stimulerende aktiviteter mellom fôring og hvile, sier Andersen.

Tygg på den!

Det er ikke sikkert det behøver å koste så mye å gi husdyra våre større muligheter til å rote etter ting i strøet eller gnage på kvist og kvast. Kanskje tvert imot.

Selv foreslår professoren at bøndene bør benytte uteområdene rundt fjøset, og lage løsninger der dyra selv kan velge om de vil være ute eller inne. Og hun mener isolerte fjøs normalt er helt unødvendig fordi de fleste dyr tåler kulde godt. Hun påpeker også at større flokker av dyr ofte gir mindre aggresjon og flere “positive relasjoner”.

I en tid der norsk husdyrproduksjon er under sterk kritikk fra klimaaktivister, dyrevernere og veganere, er det avgjørende å vise folk at husdyra våre lever et verdig liv, fra de fødes til de slaktes.

Ordet “slaktes” høres ikke bra ut for en veganer eller dyreverner, eller for den saks skyld for folk som ikke har noe forhold til landbruket. Og det gjelder nok de fleste nordmenn.

Når jeg ser hvilken frykt Ola Nordmann har mot å forholde seg til hvordan biffen de tar opp fra kjøttdisken er produsert, tenker jeg av en eller annen grunn på det legendariske utsagnet til salige Einar Førde da Stortinget i sin tid diskuterte om man skulle innføre farge-TV i Norge og det var stor motstand mot dette,

“Synda er komen til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar”.

Annonse

Det er fristende å omskrive utsagnet til: “Biffen og pølsene smaker fantastisk, men vi vil for alt i verden ikke vite hvor de kommer fra”.

Selv om professorens beskrivelse av landbrukets dyrehold med noen viktige unntak er ganske positivt, sier Andersen at økonomi til syvende og sist alltid trumfer dyrevelferd.

- Det er ikke mulig å leve av å være slaktegrisprodusent i Norge i dag med de lave kjøttprisene. Dessverre ser vi at forbrukerne og butikkjedene ikke er villige til å betale det en god produksjon faktisk koster, sier Andersen.

Selv om de fleste forbrukere gjerne oppfatter seg selv som miljøbevisste og opptatte av at dyra skal ha det bra, velger de dessverre å stemme med lommeboka.

Men uansett: Bonden må gi husdyra et verdig liv når de er i hans - eller hennes - varetekt. Og slakteriet må tilby en forsvarlig transport og en avliving uten smerte og frykt.

Akkurat når det gjelder avliving kan det se ut som religion og kultur trumfer dyrevelferd i de fleste land i Europa. I disse landene er halalslakt og kosherslakt uten bedøvelse tillat.

Dette innebærer at strupen på sauen eller oksen kuttes mens den er ved full bevissthet.

Det er bra at det ikke er lov å slakte dyr uten bedøvelse i Norge, men høyst betenkelig at det er lov å importere kjøtt fra dyr som er halal- eller kosherslaktet uten bedøvelse. Hadde noen avlivet en hund eller katt ved å skjære over stupen på den ville dette trolig gitt fengselstraff her i landet.

Men tilbake til professoren. Jeg spurte henne om god dyrevelferd også ga mer produktive dyr og bedre økonomi for bonden.

- Du kan ikke si at produktive dyr skyldes god dyrevelferd. Men god dyrevelferd gir ofte produktive dyr med bedre helse, bedre holdbarhet og lavere veterinærutgifter. Og kanskje enda viktigere: Vi vet ennå ikke hvilke helsemessige konsekvenser det har for folk å spise kjøtt fra stressede dyr.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Skremte kyr søkte tilflukt i fjøs eller leskur