Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gras er ikke bare gras

Grovfôrkrisa ble kanskje avblåst, men for en del kan baksmellen likevel bli lei.

Timotei, engsvingel, raigras og bladfaks. Som byjente har det tatt tid å lære at gras ikke er gras.
Timotei, engsvingel, raigras og bladfaks. Som byjente har det tatt tid å lære at gras ikke er gras.

BYJENTE som jeg i utgangspunktet er, oppvokst med flere boligblokker enn jorder i mine umiddelbare omgivelser, var gras i veldig mange år noe jeg mest av alt forbandt med plenen i hagen. Selv om jeg holdt på med hest i ungdomsåra, og håndterte høy på nesten daglig basis, var det først på landbruksskolen Tomb, at jeg oppdaget at det lå så mye mer arbeid, tanke og kunnskap bak grovfôret, enn jeg var klar over.

ETTER HVERT HAR JEG brukt en del timer på å snakke og skrive om gras, og jeg har forstått at gras på ingen måte bare er gras. Ikke bare har man helt forskjellige forutsetninger for grasproduksjon i de ulike delene av landet, men det er også store variasjoner fra gård til gård, fra teig til teig, og ikke minst fra år til år. Og en ting er sikkert og visst; å lykkes med grovfôret er viktig for å ha et best mulig utgangspunkt i husdyrdrifta, kanskje spesielt for alle som driver med melk.

I ÅR HAR DET vært et ekstra tøft år å produsere grovfôr for ganske mange, særlig på Vestlandet, i Trøndelag og nordover. Regn, regn og atter regn sørget for at det bare var å glemme alle agronomiske prinsipper om høstetidspunkt, fortørking, vannprosent og gjødsling i forbindelse med grasslåtten i sommer. Mange har måttet krysse fingre og tær, eller be til høyere makter, om oppholdsvær og tørkende vinder, og en del har sikkert følt seg sterkt sviktet av værguder og meteorologer akkurat i år.

DA JEG SNAKKET MED flere rådgivere tidlig i september, så de ganske dystert på å skulle få alt grovfôret i hus. Rundt om i landet sto graset tett og langt, men lite hjalp det når jorda var for klissblaut til å kjøre på, og det ble ropt varsko om en potensiell grovfôrkrise i enkelte områder.

HELDIGVIS opplevde mange en fin og tørr seinhøst, som ga muligheter for å få fôret i hus. Det store spørsmålet er imidlertid hvor god kvalitet det er på så seint høstet gras.

Annonse

ENN SÅ LENGE gir ikke grovfôrstatistikken noen klare signaler om at fôret er av dårlig kvalitet. Rundt 0,88 FEm i snitt for både første- og andreslåtten på landsbasis, også i flere av sommerens våteste områder, høres ikke akkurat ut som det er fare på ferde. Dette er imidlertid bare de første fôrprøvene som er sendt inn, og vinterens analyser vil muligens vise at en del ikke fikk den kvaliteten de ønsket seg. I tillegg kan Tine fortelle om et litt større dropp i høstleveransene enn det som var ventet, noe som blant annet kanskje kan forklares med at innefôringsperioden har begynt med fôr av litt lavere kvalitet.

EN SOM IKKE var helt fornøyd med slåtten i år, er melkebonde Ole Ivar Kjernlie, som du kan lese om i dette nummeret. Han har lagt ned mye tid og krefter på å forbedre grovfôrproduksjonen på gården, og er med i både Tine og NLRs grovfôrsatsinger. I fjor klarte han å øke kvaliteten ganske betydelig. Det har spart ham for noen kilo kraftfôr i år, uten at avdråtten gikk voldsomt mye ned. I år fikk han dessverre ikke den kvaliteten han håpet på, selv om sesongen i Innlandet egentlig har vært ganske fin. Likevel er han ved godt mot og planlegger å gå på med ny giv til neste år, fordi han opplever at forbedret grovfôrkvalitet, er en av de viktigste tiltakene han kan gjøre for å bedre økonomien på bunnlinja, og øke marginene i drifta.

EN KLISSVÅT SESONG og dårlig grovfôr var kanskje det siste mange håpet på og trengte nå i år. Selv om det er gledelig at det ikke ble noen grovfôrkrise, er det mulig at en del må kompensere med mer kraftfôr, for å holde ytelsen oppe. Det er selvsagt ikke en ønsket situasjon, spesielt nå som kraftfôrprisene, og kostnadene generelt, har flydd i taket.

VÆRET kan man ikke gjøre noe med, men det kommer likevel en ny sjanse til neste år, og sannsynligvis vil mange kunne ha litt å hente på en bedre grovfôrstrategi. Så ta kontakt med rådgiveren din, meld deg på Grovfôrskolen eller Grovfôrprogrammet, og ikke minst; ta de fôrprøvene, slik at du i det minste vet hva du har å forholde deg til.

Neste artikkel

Vil øke marginene med bedre grovfôr