Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Halvparten av oss

Om vi kun vurderer de utilsiktede, negative bieffektene av nitrogengjødsling, er det to massive fordeler vi overser.

Fritt reaktivt nitrogen har ført til at vi nå globalt sett produserer tre ganger så mye kalorier som vi gjorde på 70-tallet på samme areal. Foto: Even Kristian Mangerud
Fritt reaktivt nitrogen har ført til at vi nå globalt sett produserer tre ganger så mye kalorier som vi gjorde på 70-tallet på samme areal. Foto: Even Kristian Mangerud

DEN ABSOLUTT MEST sinnssyke statistikken jeg vet om, er at halvparten av de rundt to kiloene med nitrogen vi mennesker har i kroppen, kommer fra Haber Bosch-prosessen. Det er gjort flere forsøk på å beregne hvor mange mennesker som er her på kloden, på grunn av denne ene industrielle metoden for å framstille reaktivt, fritt nitrogen, og alle kommer til omtrent det samme: Halvparten.

OM DET FINNES en utenomjordisk sivilisasjon som sitter og observerer oss, må vi oppleves som en slags syntetisk organisme. Det er gode grunner til at Haber Bosch-prosessen havner helt øverst på lista over de viktigste oppfinnelsene i verdenshistorien.

MEN TILNÆRMET FRI tilgang reaktivt, fritt nitrogen kommer ikke helt uten utilsiktede konsekvenser. Planteveksten på jorda har alltid vært veldig begrenset, grunnet at nitrogen er så vanskelig tilgjengelig. Atmosfæren består av hele 78 prosent nitrogen, men nitrogengass danner en trippelbinding med et annet nitrogenatom når det opptrer som gass.

TRIPPELBINDINGEN er en av de sterkeste, kjemiske bindingene vi kjenner, og det har gjort planteveksten på jorda veldig begrenset, grunnet lav tilgang på nitrogen. Dette gjør at nitrogengjødsling er en veldig effektiv måte å øke planteveksten på, men det gjør også at planteveksten øker på steder vi ikke ønsker, om reaktivt nitrogen kommer på avveie.

Annonse

FRITT, REAKTIVT NITROGEN har vært avgjørende for avlingsøkninga, som har gjort at vi globalt nå produserer tre ganger så mye kalorier og proteiner, på omtrent samme areal som på 1970-tallet. Dette har spart enorme arealer fra å omgjøres fra skog og utmark til åkermark, og har gjort at vi nå har flere kalorier tilgjengelige per person enn vi hadde for 40 år siden, når vi hadde under halvparten av antall mennesker her på jorda.

EN UTILSIKTET BIEFFEKT lokalt, har vært at livet i enkelte vann og vassdrag i de mest intensivt dyrkede områdene i verden, nok kunne ha vært bedre, spesielt om vi sammenlikner med en eller annen naturtilstand før menneskene begynte å dyrke jorda. En annen utilsiktet bieffekt globalt, er at reaktivt, fritt nitrogen kan danne lystgass, en potent klimagass som akkumuleres i atmosfæren, grunnet lang levetid.

I DE SISTE ÅRENE virker det imidlertid som vi har glemt de to massive fordelene med tilgang på reaktivt, fritt nitrogen, og kun fokuserer på de to siste negative bieffektene. I Nederland og i Canada skal bøndene redusere nitrogenutslippene med henholdsvis 50 og 30 prosent innen 2030. I Norge skal utslippene av nitrogen til Oslofjorden reduseres. Felles i disse landene er at nitrogengjødslinga knapt har endret seg de siste 40 årene, tvert imot har delgjødsling, presisjonsteknologi, mindre jordarbeiding og bedret praksis, økt avlingene i takt med at reaktivt, fritt nitrogen på avveie, har blitt redusert. Men nå er ikke det nok lenger. Nå skal det kuttes på et vis som kommer til å gå ut over produksjonen.

OG DA HAR VI plutselig et problem. For da kan vi ende opp i en situasjon der vi forsøker å fikse en utilsiktet bieffekt, mens vi reduserer det moderne landbrukets evne til å møte den økte etterspørselen etter kalorier og proteiner. Det som da igjen vil skje, er en av to svært ubehagelige ting: Enten sulter folk, eller så må de pløye opp stadig mer utmark og urørt natur. Kanskje en kombinasjon av begge.

MISFORSTÅ MEG RETT, det finnes masse vi fortsatt kan gjøre for å redusere mengden reaktivt, fritt nitrogen på avveie, og ingen har foreslått å kutte all bruk av nitrogengjødsling. Men vi må også forstå at det ikke er noe naturlig med at vi skal være åtte milliarder innbyggere på jorda, hvorav «bare» rundt én milliard lever i matusikkerhet, og vi fortsatt har omtrent halvparten av kloden satt av til villmark.

Neste artikkel

Hva har egentlig noen verdi?