Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva gjør vi med melka?

100 millioner liter melk blir overflødig. Hva gjør vi?

Hva gjør vi med melka? Illustrasjonsfoto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo

Innen 1. oktober skal opplegget for nedskalering av melkeproduksjonen være klar. Bakgrunnen er at eksportsubsidiene faller bort, og Tine flagger ut produksjonen av Jarlsberg til Irland.

100 millioner liter norsk melk går med til Jarlsberg-produksjon. Dette tilsvarer sju prosent av det totale melkevolumet, ifølge Bondebladet.

Etter mange år med god økonomi i melkeproduksjonen, går det mot et skifte. Det går mot mindre melk, lavere etter­betalinger og færre produsenter. Partene i jordbruksoppgjøret er enige om at nedskaleringa skal skje med kutt over forholdstall på disponibel kvote, altså å fordele reduksjonen på alle. Samt utkjøp av melkeprodusenter, finansiert over omsetningsavgifta.

Småbrukarlaget har tatt til orde for at de minste produsentene, de med kvote under 100 tonn, må skjermes for reduksjon. Styreleder Marit Haugen i Tine har på sin side signalisert at ingen skal skjermes. Hun mener at argumentene for å skjerme de små, også kan brukes for å skjerme de store.

Uansett løsning. Det kommer til å bli kostbart for melkebonden. Stor som liten.

Annonse

Nylig pratet jeg med en kar som mente at lokalforedling av overskuddsmelka, var veien å gå for å demme opp for bøndenes tap av melkereduksjonen. Da ville melkebonden klare å ta ut merverdi i produktene han laget. Men den som driver med lokalforedling, vet at det ikke er bare-bare å sette i gang med det. Det krever et håndverk, investering, tid, vilje og et marked.

Som styreleder Marit Haugen i Tine sa, da jeg intervjuet henne til Profilen for en stund tilbake; melka har ingen verdi før den havner i handlekurven. Det har heller ikke en lokalprodusert boks rømme eller ei lovlig flaske ferskmelk. Og jeg har vanskeligheter med å se for meg at det plutselig vil oppstå et større marked for lokalproduserte produkter, når eksportstøtten til Jarlsberg fases ut.

Melkevolumet skal ned. Og Tine har allerede signalisert at en lignende runde kan være like om hjørnet. For forbrukerne drikker mindre melk, og osteimporten øker.

Til sjuende og sist er det forbrukeren som bestemmer. Og trenden er tydelig. Tall fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter viser at hver nordmann i fjor drakk 84 liter melk i året, mot 98 årlige liter i 2008. Da er det ikke riktig å fortsette å gi kunstig åndedrett til en overproduksjon det ikke er marked for. Derfor er Tines kutt både riktig og viktig.

Ned på gårdsnivå må nå hver enkelt produsent finne den løsninga som passer sin drift best. Målet må være at hver enkelt skal tape så lite som mulig. Da gjelder det å gå grundig inn i tallene for å se hva som lønner seg. Noen vil kanskje bruke til-overs-melka til lokalprodukter. Noen vil kanskje bruke melka til kalvene. Noen vil knipe inn på årskyrne og bruke grovfôret til framfôring av okser. Og noen vil kjøpe mer kvote for å produsere det samme som før.

Innen første oktober får vi det overordna svaret på hvordan nedskaleringa av melke­produksjonen skal skje. Det endelige svaret, hvordan du skal tape minst mulig på reduksjonen og hvordan du skal tilpasse deg, må du finne selv. Det spørs om det kan være smart å ringe rådgiveren.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Første år med nattestengt melkerobot