Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvor mange potetprodusenter står igjen til slutt?

Hva skjer med potetproduksjonen hvis alle verktøy forsvinner?

I slutten av desember tikket det inn en e-post som fikk meg til å lure. Søknaden til Mattilsynet om godkjenning av Spotlight Plus, den såkalte Reglone-erstatteren, var trukket. Etter hvert skulle det vise seg at verken Landbruksrådgivinga, eller FMC som formidler plantevernmiddelet i Norge, hadde fått beskjed om at søknaden var trukket. For å gjøre en lang historie kort; det ble søkt Mattilsynet om godkjenning på nytt.

Norske potetprodusenter opplever å miste stadig flere verktøy i verktøykassa. 2018 var det siste året at beisemiddelet Prestige kunne brukes på settepoteter. Og 2019 var det siste året med Reglone som vekstavslutter.

For 2020-sesongen vil det også bli vanskeligere å ta knekken på tørråte, da Consento hadde sitt siste år i Norge i fjor. Per i dag er det kun Ridomil som kan stoppe et angrep av tørråte i åkeren. Men dette kan kun brukes én gang i løpet av sesongen, på grunn av resistensfaren, ifølge Norsk Landbruksrådgiving. Og jo da. Vi har fortsatt Acrobat, som skal ha en viss kurativ effekt. Men læll, som vi sier i Trøndelag. Det blir sjelden brukt og skal visstnok fungere dårlig mot tørråte.

Med færre preparater øker også risikoen for resistens. Spørsmålet er: Hvor mye større må risikoen i produksjonen være, før norske produsenter slutter å dyrke poteter?

I løpet av det siste året, gjennom Potetkampen 2019, forstår jeg mer av potetprodusentens, mottakerleddets og rådgivingas utfordringer. For mens produsentene sliter i åkeren, har mottakerleddet som lager chips og pommes frites, mistet sitt viktigste verktøy mot groer i lagringspotet. Rådgiverapparatet på sin side sender søknad på søknad om dispensasjoner på nye preparater. Dette for i hele tatt å ha kjemiske midler til kommende vekstsesong.

Det har tatt meg ei stund å forstå hvor kritisk situasjonen er. Men som en rådgiver forteller: I korn vil en soppsykdom bety reduksjon i avlinga. Får du inn tørråte i et parti potet, er det game over. Du kan ikke selge, og du kan ikke lagre.

Annonse

Bakgrunnen for problematikken med plantevernmidlene ligger i godkjenningsordninga. EU og Norge har felles regelverk for godkjenning av plantevernmidler, men Mattilsynet i Norge har visstnok valgt en strengere praktisering av regelverket enn våre naboland innenfor nordisk sone. Per i dag er for eksempel Spotlight Plus, den såkalte Reglone-erstatteren, godkjent i Sverige. Derfor håper og tror næringa selv, at den nye søknaden skal gå igjennom hos Mattilsynet. Men tida er knapp. Når du leser dette, er det ikke lenge før de tidligste sortene, i de tidligste områdene, settes i jorda.

Kanskje finnes det et lite lys i tunnelen. I Norsk Landbruk nummer 1-2 har min kollega Kristin skrevet om doktorgradsstipendiat Anders Wulff-Vester, som ved bruk av CRISPR, nå forsøker å lage en tørråteresistent versjon av den norske potetsorten Nansen. Men veien er lang. Den krever både regelendringer og kanskje også holdningsendringer hos forbruker, før CRISPR-knollene kan gå i jorda.

Spørsmålet er også om produsentene vil dyrke det. Magnus Nordås fra Bryne svarer følgende på spørsmålet, om han kunne ha tenkt seg å dyrke en tørråteresistent potet: «Med den kampen vi står i i dag, med mangel på sprøytemidler, frykter jeg at det blir slutt på potetdyrking i de mest avgjørende potetdistriktene i Norge før den tid.»

La oss håpe at han ikke får rett.

PS: Etter at denne ytringen ble skrevet, har det vært utvikling i saken. Blant annet tørråtemiddelet Proxanil har blitt godkjent av Mattilsynet. Se saken i lenken under.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Forventer høyere potetavlinger