Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

It's just a mess

Men undrenes tid er faktisk ikke forbi.

GOD JUL: Det er ikke bare bonden som tar del i teknologiutviklingen. Ilustrasjonsfoto: walmart.com
GOD JUL: Det er ikke bare bonden som tar del i teknologiutviklingen. Ilustrasjonsfoto: walmart.com

DET ER MESSETID. I dobbel forstand. For ikke mange uker siden var mange av oss samlet til messe. På Lillestrøm. Et par uker fram i tid skal mange av dere igjen gå til messe. I kirka. På julaften. Jeg blir nok hjemme.

KANSKJE DU HANDLA DEG en ny traktor på Agroteknikk? Kanskje du fikk med deg masse gratis og ubrukelig merch? I plast. Selv sitter jeg og lurer på hvordan jeg skal klare å få julegavekabalen til å gå opp, med minst mulig klimaavtrykk. Det er en svimlende forvirrende tid vi lever i. Det skal nås mål for å hindre global oppvarming. Det skal samtidig gjøres julehandel her til lands for over 120 milliarder kroner, ref. tall fra fjorårets galskap.

DET ER GANSKE så langt ifra lett å vite hva som faktisk er til det beste for jorda, folket og framtida. Eller, det vil si, det er løsningene på hvordan vi skal komme dit, som er langt ifra enkle å finne. For oss enkeltpersoner og for samfunnet som sådan. Skru ned forbruket. Bli hjemme. Legg ned alle leketøysbutikker. Sett tak på antall nye plagg du kan kjøpe i året. Telttur i Vallset framfor helgetur til Køben. Men det sitter visst litt inne hos folk flest. Og kanskje ikke minst hos folk som ikke er som folk flest.

Annonse

MANGE AV MILLIARDENE vi brenner av i november og desember, brukes også på mat. Kanskje, og forhåpentligvis, mat som du og jeg har vært med å produsere. Kanskje har du pløyd for å få gode avlinger. Kanskje bruker du glyfosat. Kanskje har du solceller på taket. Og pollinerende soner langs bekken. Kanskje er vi en del av løsninga.

JEG UNNER DEG den nye traktoren. Det er mulig den også er mer utslippsvennlig og har teknologi som gjør at du kan være mer presis med «motorplogen» din. I denne forvirrende tida, hvor jeg blant annet velger å holde meg hjemme fra kirka, for å unngå å bli mer forvirret, er det likevel ett under det er umulig å slutte å tro på. For hva er det du trenger mest? Er det ny boblejakke, mer duploklosser, eller er det å bli mett? Hva har du tenkt å overleve på når krisa rammer? Er det duploklosser eller brød? Jeg lar Alf Prøysen og «Da jeg var liten» beskrive underet:

«Du skulle bare vite hva de har fått på Ulve nå, du.

Det er noe du aldri har sett, men vi har sett det mange dager, vi. Bli med og se, du òg.

Jeg var veldig spent, og så gikk vi. Og det jeg fikk se, var en traktor. Ja visst var det en traktor. Men den gangen kalte de det motorplog. Og det var rart å se hvordan den brumma og krabba seg fremover jordet, og dro sjølbinderen og la etter seg mange glinsende, gule kornband. Jeg var ikke så imponert som ungene trodde jeg skulle bli, for jeg kom plutselig til å tenke på noe. Jeg gikk og tenkte, på hele vegen hjem. Hele tida da jeg så på den traktoren, så tenkte jeg på flygemaskina, og så tenkte jeg på krystallapparatet. Så tenkte jeg på stumfilm, og så tenkte jeg på biler. Og så stansa jeg litt, og så tenkte jeg. Folk kan nok lage traktorer, tenkte jeg. Folk kan nok lage både bil og radio og flygemaskiner og tog og tunneler, tenkte jeg, men det rareste av alt er at det kan vokse opp et havrestrå med tjue aks når en bare har putta ett frø i jorda.»

JEG HÅPER DU FÅR en fredfull julefeiring uten for mange gaver, men med mye godt selskap, og med en tro på at vi i landbruket er en del av den kompliserte løsninga for jordas framtid.

Neste artikkel

Oppfordrer alle som var på Agroteknikk til å teste seg